Sara Josefine

P den "vanlige" mten

  • 06.10.2014, 02:29

vite hva man vil er ikke alltid like lett. Ikke bare er det ikke lett vite hva man vil, men p samme tid skal det p et vis ogs vre gjennomfrbart. Ogs kan man stille seg sprsmlet: hva er gjennomfrbart, hva er mulig? Jeg tror vi mennesker er kapable til klare mer enn vi tror og at de spesielle personene som har greid det umulige, de har noe til felles. Jeg tror ikke de har greid det umulige i sin sak, men at de har klart finne sin vei gjennom mudderet. De har skrapt og klort seg gjennom ugresset. Det var ikke umulig, det var vanskelig. S man kan jo sprre seg selv: er det noe som er umulig? Det er noe som heter at: en pstand er sant inntil det motsatte er bevist. Men hvor mange gange m du forske, klore og slss, fr du kan si at det ikke er mulig nr det er gjennom nederlag du seirer. Er det mulig om du bare prver hardt nok?

Jeg forsker selv og tenke slik: "Det er mulig inntil det motsatte er bevist." I situasjoner i livet forsker jeg se mulighetene. Hvis ting ikke gr p den "vanlige" mten er det min oppgave finne en annen lsning. Samtidig som det er viktig huske p at du sjeldent kommer til mlet om du ikke prve og feiler noen ganger.

Men s kommer det nagende sprsmlet snikende fram. Hvis alt er mulig om du bare jobber hardt nok. Skal ikke jeg kunne g da om jeg bare prver hardt nok? Det er et sprsml som plager meg. Det har jo skjedd, det er jo mulig. Folk vkner jo opp etter ha vrt lam i tir og plutselig kan g igjen. Jeg har en venninne hvis bestemor dette skjedde med. Jeg minnes ogs en mann p avdelingen for ryggmargskadde som hadde blitt lam. Han nektet p at han aldri skulle g igjen og jobbet steinhardt. Han stengte seg helt ut fra omverdenene, skrudde av mobilen og snakket bare innimellom med sin kone. Han ble bedre og etterhvert kunne vi se han g med sttte i gangene. Tilslutt trengte han ikke hjelp og gikk helt p egenhnd. Han hadde greid det, han kunne g igjen.

Jeg skal rlig innrmme at jeg jobbet ikke fr kunne g igjen. Jeg ventet. For jeg hadde ftt beskjed om at jeg ikke kom til kunne bevege p beina hvis myelinen eller nervene i ryggmargen var delagt etter betennelsen. Det er som en pc og en utskriver. Hvis ledningen mellom dem er delagt kommer du ikke til f skrevet ut noe. f den beskjeden var jeg p mange mter glad for f. Fr var det noen jeg hatet s var det forske bevege p beina og ikke f noe respons. P sykehuset i Bod hadde fysioterapeuten jobbet med meg og vrt knall hard nr jeg skulle forske bevege p beina. Hun hadde mast og sakt "bare litt til, bare forsk litt hardere." Og jeg lover deg, jeg holdt p sl henne ned. Det var s utrolig psykisk tungt. Det er som prve flytte p en stol med telekinese evner, eller fly med vinger du ikke har. Du kan jo prve, s skal du se det ikke er s enkelt. Allikevel forstr jeg det jo. Det er ikke enkelt og hun ville bare mitt best. Men den skuffelsen og mangelen p mestringsflelse nr bene ikke ville rikke p seg var grusom. Noe s enket som flytte p foten. Det var noe jeg hadde kunnet i 13 r og som jeg aldri hadde tenkt stort over. En bevegelse kommer jo gjerne automatisk uten at du trenger tenke deg om, men n skulle man kjenne p tanken. Faktisk fysisk sett tenke p bevege p musklene i beina.

Derfor var det en lettelse hre at det ikke var mulig om nervene var delagt. Det fortalt at det ikke var min feil og jeg trengte ikke g gjennom grusomheten av ha en fysioterapeut be meg om bare prve hardere. Det jeg gjorde etter det var ventet for se om "ledningene" hadde klart seg.

S kanskje, kanskje hvis jeg prver lfte foten 1000ganger, kanskje gr det p mitt tusende forsk. Om det kommer til vre verdt det er jeg ikke like sikker p. Jeg ser for meg at jeg kan f tilbake mer bevegelse om jeg stenger meg selv inne. Bruker hvert minutt av hver dag p bare fokusere og visualisere bevegelse i beina. Omstiller hjernen helt og ikke tenker p annet. Da er det kanskje, men bare kanskje, mulig at jeg fr tilbake bevegelse i underkroppen. Det finnes nok mange forskjellige ting man kan prve, greve frem de eldste kjerringrd og aldri gi opp. Men til hvilken pris? Ogs kan jeg jo da stille meg selv sprsmlet om jeg syns det er verdt det? Svaret er da nei, nei jeg syns ikke det hres verdt det ut.

Jeg syns ikke prosessen av forske bli gende igjen hres ut som et liv. Spesielt nr du ikke p noen som helst mte har en garanti. For det finnes forskjellige mter leve livet sitt p. Jeg skal gjenta meg selv fra innledningen si: I situasjoner i livet forsker jeg se mulighetene. Hvis ting ikke gr p den "vanlige" mten er det min oppgave finne en annen lsning. Jeg er kanskje ikke gende og lever kanskje ikke livet p den "vanlige" mten, men jeg lever et liv jeg er fornyd med. Jeg lever et liv jeg syns er verdt leve. Pr. dags dato, med de mulighetene jeg har for kunne g igjen, nsker jeg ikke jobbe mot mlet bli gende igjen. Men det er helt greit. For jeg kan leve et helt fantastisk liv uten gjre det p den "vanlige" mten.



- Sara Josefine♥

Margrethe:)

06.10.2014 kl. 10:28
s fint skrevet! du e sterk Sara <3

Sara Josefine

06.10.2014 kl. 12:58
Margrethe: Tusen takk Margrethe <3

Nysgjerrig sjel

07.10.2014 kl. 00:57
Beklager om dette blir for nrgende, du trenger ikke svare hvis det blir for ubehagelig, men underkroppen er jo mer enn bare bena. Hvordan fungerer "det andre"?

Sara Josefine

07.10.2014 kl. 02:01
Nysgjerrig sjel: hehe, nei det er ikke noe problem svare p men jeg fler du m vre litt mer presis i sprsmlet ditt. Det er ikke et Ja-, Nei-sprsml. Jeg kan heller svare p sprsmlet ditt senere i en annen anledning ved en eventuelt sprsmlsrunde, om du spr mer presist.

Nysgjerrig sjel

07.10.2014 kl. 13:13
Da skal jeg gjre det. Takk for svar!

Caroline Eliassen Jsevold

19.10.2014 kl. 14:16
Hold ut! Du virker som en sterk jente, ikke gi opp :) Kom gjerne innom bloggen min og legg igjen spor :)

Sara Josefine

19.10.2014 kl. 14:52
Caroline Eliassen Jsevold: Takk :)
Sara Josefine

Hei! Mitt navn er Sara Josefine, jeg er 21 r, 95er. Jeg liker lese, se p Greys Anatomy, har dysleksi, fasinerer meg for menneskelig adferd, er en kjrestefri hpls romantiker, avhengig av sukker og hater ta feil...ogs ja, s er jeg lam. For kontakt: sarajosefine.blogg@hotmail.com

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits