Sara Josefine

Min aften 16/17

  • 01.01.2017, 22:52

Herregud jeg er trøtt. 

Jeg hadde håpet jeg skulle begynne dette innlegget med å fortelle at vi hadde en helt super nyttårsaften og at å feire i Amsterdam var en fantastisk opplevelse - dessverre kan jeg ikke det. Vi hadde bedt resepsjonen bestille en taxi til oss til klokken elleve som skulle ta oss den 15 minutter lange veien til sentrum. Da skulle vi ha nok tid til å komme oss frem. Litt over elleve kommer vi ned i resepsjonen og får beskjed om at det ikke finnes noen taxier, ingen offentlig transport, og at den eneste måten er å gå. Det var 4km å gå og vi var finkledde, så dette var ikke et alternativ. Når vi spør om det er noe område i nærheten hvor det går ann å få med seg rakettene er beskjeden at "nei, det skjer i byen". Litt av en nedtur, men vi finner ut at vi gjør det beste ut av det og går ut for å se det vi kan. Vi ruller litt bortover gatene og hører smellene, og etterhvert så vi rakettene. Vi bor blant boligbygninger og hoteller, så de vi så var de som ble skutt opp i gaten vi sto i. Rakettene ble derfor veldig nær og alle var ikke like fornuftige. En gjeng sto med en dårlig lighter å tente på mens sekken med resten av eksplosivene var rett ved siden av. Ikke visste vi hvor beruset de var og hvor nøye de var med å sette fyrverkeriet ordentlig. Etterhvert merket vi at det begynte å smelle fyrverkeri på bakken i gaten og vi fikk øye på at det er folk som kaster raketter, som skal opp i luften, fra vinduene sine ned på bilveien mellom bygningene. Biler ble truffet og jeg tørr ikke en gang tenke på hva som ville skjedd om et stakkars tilfeldig menneske hadde passert. En annen gjeng plasserte noen juletrær på gårdsplassen som de tente fyr på, og som vi tror inneholdt fyrverkeri. For mens vi sto å så på begynte det å smelle og lyse gnister som vi forbinder med rakettene som skal opp i luften. Jeg og Ingeborg fikk litt panikk og snudde raskt på hælene. Jeg følte meg lite trygg når gjenger med unge mennesker gikk ut fra bygningen med et glass i ene hånden og fyrverkeri i den andre. De fniser og fjaser og vifter rundt seg. 

Det var et lite øyeblikk jeg følte jeg fikk en smakebit på hvordan det må føles for menneskene i Syria. Hvordan det føles når det begynner å smelle i gaten din og du er redd for menneskene rundt deg. Hvor ryggen din ikke er trygg og du vet ikke hvor tryggheten er. Jeg fikk et lite flash inn i den virkeligheten og følte slik sorg og smerte for de stakkars barna som går gjennom dette. Tenk for en barndom. Se for deg det synet de får på verden. Det er ikke rett. 

Jeg må si at opplevelsen med raketter på nyttårsaften ikke ble det jeg hadde trodd. Jeg hadde sett for meg noe større og mer spektakulært enn jeg noen gang har sett i Norge. Nå var ikke vi i byen og dette hadde vi sikkert fått mulighet til å se der. Det er kjipt men slik ble det. Vi gikk inn igjen og koste oss stort på rommet. Vi hadde kjøpt inn både det ene og det andre. Vin, sprit, sjokolade og potetgull. Latteren kom med alias og vi gikk inn i det nye året på en fin måte. Alias ble byttet ut med kortspill og klokken gikk. Vi begynte på spillet Gin Rummy og natten gikk over til morgen. Til mitt store sjokk har ikke Ingeborg døgnet før, dette måtte gjøres noe med. Så da klokken tikket over 09:00 beveget vi oss ned til frokost på hotellet. I finklærne fremdeles! Haha, det måtte vært et syn. Vi orket ikke skifte, men syntes det bare var gøy. Vi dro den like greit ut og utnyttet øyeblikket til å ta et morsomt instagrambilde. Det finner du her.

Vi har bare sovet 3-4 timer, but we are still going strong! Nå planlegges det mer spilling før hodet treffer puta. Siden det har vært stengt overalt i dag har vi bare oppholdt oss på rommet, men i morgen er det åpent og da går turen til byen. Vi finner utrolig mange museer på nett og har funnet flere som ser interessant ut. Jeg har litt lyst å dra på sexmuseum og Van Gogh, også står det selvfølgelig på listen å se red light district. Muligens greier jeg å overtale Ingeborg med på strippeklubb og casion også, vi får se! 

Victoria Larsen

01.01.2017 kl. 23:18
Jeg håper du får et godt nyttår! :-)

Sara Josefine

02.01.2017 kl. 10:27
Victoria Larsen: Takk det samme! :)
Sara Josefine

Hei! Mitt navn er Sara Josefine, jeg er 21 år, 95´er. Jeg liker å lese, se på Grey´s Anatomy, har dysleksi, fasinerer meg for menneskelig adferd, er en kjærestefri håpløs romantiker, avhengig av sukker og hater å ta feil...også ja, så er jeg lam. For kontakt: sarajosefine.blogg@hotmail.com

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits