Sara Josefine

Slik begynte det

  • 07.01.2017, 22:12

// I samarbeid med EF - Education First

Solen stekte mens vinden ga meg en lett klem. Vanndråpene piplet frem på glasset med isbiter og Redbull mens jeg lå strak ut på solsengen og drømte meg bort i Clary og Alex´s tragiske kjærlighetshistorie. Sommeren var kommet for fult og jeg tok livet med ro. Livet var fint nå som sommeren var her. Våren hadde vært tung og jeg trengte virkelig en lysere tid. Ting ble bedre men det var uutholdelig å tenke på at jeg skulle leve enda et år til på denne måten. Jeg måtte endre livet mitt, jeg måtte komme meg vekk. Clary og Alex ble byttet ut med det gamle Hellas, revolusjoner og verdenskriger. Idrett og samfunn, notatblokk og markeringstusj. Til neste å skulle jeg i det minste være klar. Når tiden kom for å søke skole skulle fagene være i boks og jeg skulle ha mulighet til å begynne å studere.

Selv om jeg hadde meldt meg opp til eksamen var det fremdeles et helt år til jeg kunne flytte hjemmefra. Det funket ikke for meg så jeg begynte å se på andre jobber i Oslo og Trondheim. Jeg husker så godt den første annonsen jeg sendte inn søknad på. Det var en jobb i en ny butikk som skulle komme på City Syd i Trondheim. Butikken het, Yes vi leker, og inneholdt leker for barn og en avdeling med hobbyting fra Panduro. Jeg var så giret fordi det var en jobb jeg så for meg at jeg ikke bare håndterte men ville gjøre bra. Jeg elsker å skape nye ting og drive håndarbeid, mens i Hepro lærte jeg at jeg er flink til å snakke med kunder. Flere søknader ble sendt men det var denne jeg ville ha. Når tilbakemeldingen kom en måneds tid senere, om at alle stillingene var fylt, var skuffelsen stor. Motet falt og jeg mistet litt troen på at jeg skulle greie å få meg ny jobb. Jobbmarkedet var jo ikke lett. 

Så kom Frambu, sommerleiren. Jeg hadde det så bra og nektet å gi opp målet mitt om å gjøre noe annet dette året enn å være på samme plass. Jeg bestemte meg for å slutte i jobben og legge til rette for å rett og slett reise til Oslo og Trondheim og levere søknader personlig. Jeg er flink med mennesker og jeg visste jeg kunne overbevise en arbeidstaker til å ansette meg, like mye som jeg visste jeg kunne selge bra i butikk. - Bevise det fikk jeg aldri, livet ville det annerledes.

Nå var oktober kommet og min venninne Sarah, som også sitter i rullestol, skulle til Spania og lære seg spansk. Hun hadde lyst til å prøve noe nytt og spennende og fortalte meg på sommeren om at språkkurs i Spania var planen. Gjett om jeg var misunnelig! Jeg var innom tanken selv men slo den fort fra meg. Det er ikke gratis og jeg hadde ikke opparbeidet meg summen som trengtes enda.

Så, en vanlig kjip høstdag, scrollet jeg meg nedover Facebook. Her lyser det opp en annonse fremfor meg som fortalte at lånekassen kan hjelpe å finansiere et språkkurs i utlandet. Spent og nysgjerrig klikket jeg meg inn på linken, noe skeptisk for dette hørtes for godt ut til å være sant - skulle brikkene virkelig falle på plass, skulle jeg virkelig få dra på språkkurs? Jeg leste meg litt opp og priset meg selv lykkelig for at jeg hadde meldt meg opp til eksamen i begge fagene jeg trengte for generell studiekompetanse. Dette var nemlig et krav. 

Vipps så var det gjort, slik lå alt til rette for at jeg skulle få oppleve Spania og lære meg spansk. Jeg trengte ikke bekymre meg for at jeg ikke skulle ha noe å gå til over nyttår. At jeg ikke hadde fått meg jobb og at veien foran meg var uklar. Jeg hadde meldt meg opp til eksamen, jeg hadde vært flink til å spare og jeg hadde sluttet i jobben. Alt lå til rette. Jeg skulle til Spania!

Oppfølgerinnlegg kommer i morgen ;)

god helg, sara! :)

Sara Josefine

07.01.2017 kl. 22:31
I r l i n: God helg! <3

Raggi

07.01.2017 kl. 22:46
Go tur❤️❤️ Dette blir så bra!

Sara Josefine

07.01.2017 kl. 22:53
Raggi: Tusen takk, ja!!! <3

Victoria Larsen

07.01.2017 kl. 22:46
Håper du har en fin Lørdagskveld :-)

Sara Josefine

07.01.2017 kl. 22:53
Victoria Larsen: Takk det samme :)

Ingeslott

07.01.2017 kl. 22:47
Masse lykke til Sara! Gleda mæ SÅ til å hør fortsettelsen :D

Sara Josefine

07.01.2017 kl. 22:54
Ingeslott: Haha, tusen takk Ingeslott^^<3
Sara Josefine

Hei! Mitt navn er Sara Josefine, jeg er 21 år, 95´er. Jeg liker å lese, se på Grey´s Anatomy, har dysleksi, fasinerer meg for menneskelig adferd, er en kjærestefri håpløs romantiker, avhengig av sukker og hater å ta feil...også ja, så er jeg lam. For kontakt: sarajosefine.blogg@hotmail.com

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits