Sara Josefine

Til min psykolog i utdanning #2

  • 13.05.2017, 18:39

Jeg var sju r frste gang mamma tok meg med p barns svmmeskole. Mamma hadde lyst til at jeg skulle lre svmme og jeg syntes bare det hrtes gy ut bade. Jeg husker frste gangen. Jeg hadde skiftet og mamma og meg gikk inn i svmmehallen til svmmeinstruktren. Vi var tidlig ute s det var ikke s mange andre som var kommet enda. Ivrig som jeg var, og uvitende om vanlig prosedyre, hoppet jeg med en gang ut i vannet. Lite visste jeg at vi skulle sette oss ned ved bassengkanten og vente til vi var ropt opp og fikk beskjed om f lov til hoppe uti. Svmmeinstruktren ropte meg febrilsk opp av vannet og fikk satt meg p kanten. Jeg husker selv den dag i dag hvor flau jeg ble, for si det snn, jeg gjorde ikke det igjen.

 

Jeg steg fort opp i partiene. Det tok ikke lang tid fr jeg var p siste kurset til barnas svmmeskole og skulle begynne p D-partiet. Jeg husker jeg var s fornyd. D-partiet kom man seg som regel ikke opp p fr man var ni r gammel, jeg kom opp som ttering. Svmmingen utviklet seg til bli noe jeg dro p fordi jeg hadde lyst, til forskjell fra at det var mamma som ville. Jeg valgte som regel den vanskeligste drillsen og var en av de enste som svmte alle tte lengdene null-pust. Jeg svmte frst i banen og ble ferdig frst. Det likte jeg.

 


 

Noe srlig konkurranseorientert hadde jeg enda ikke blitt. I begynnelsen startet man med rekruttstevner hvor alle fikk premier. Det var ikke fr jeg ble ti r og vi fikk delta p diskestevner hvor vi kunne se resultatlister og vite hvem som svmte fortest. Jeg tenkte ikke s mye over det i begynnelsen. Jeg l verst p listen i min aldersgruppe uansett, og det med god margin. Jeg slo til og med flere som var bde et og to r eldre enn meg. Konkurranseaspektet av svmmingen kom frst opp i hodet mitt nr jeg ble elleve r. Det var frste ret jeg kunne bli premiert og kunne vre med p M (rsklassemnstring). kvalifisere seg til M var stort. Der fikk bare de atten beste i landet, i sin rsklasse i alderen fra 11-15, delta. Det var n jeg fikk ynene opp for at det var andre som var elleve r som var mye bedre enn meg.  Gy var det ogs, n hadde jeg noen p min egen alder strekke meg etter.

 

Etter M i Lambertseter begynte jeg ville trene mer. Det ble viktigere for meg og det var noe jeg prioriterte. For selvsagt var det ting man mtte velge bort om man skulle svmme og bli god. De fleste ettermiddager nr klassekameratene mine var sammen, var jeg p svmmetrening. Fem svmmetreninger hadde jeg i uken, i tillegg til en pendling til Rognan som ligger 30min med buss unna. Men det gjorde meg ikke s mye, jeg hadde gode venner i svmmeklubben, og helgene tilbrakte jeg gjerne p stevne. Jeg fikk reise rundt i Nord-Norge i buss og tjene penger p frsteplassene mine, mens fotball folkene satt i en liten bil, kjrte to timer unna og spilte en kamp,  de i beste fall, fikk en pokal for.

20.01.2014

- Sara Josefine ♥

Sara Josefine

Hei! Mitt navn er Sara Josefine, jeg er 21 r, 95er. Jeg liker lese, se p Greys Anatomy, har dysleksi, fasinerer meg for menneskelig adferd, er en kjrestefri hpls romantiker, avhengig av sukker og hater ta feil...ogs ja, s er jeg lam. For kontakt: sarajosefine.blogg@hotmail.com

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits