Sara Josefine

En tekst jeg skrev en tid tilbake

  • 03.07.2017, 19:53

Sult

"Four burgers and some fries, thank you" sier jeg hflig til damen bak disken mens jeg nyter den kjlige luften fra aircondition-anlegget p McDonalds. "It sums up to be 8 dollars and 50 cents" sier hun og gir meg et sliten blikk. Jeg gir henne pengene og ruller litt unna slik at andre kan f komme til. Frityrlukten siver gjennom neseborene mens jeg tar et nysgjerrig men forsiktig og sveipende blikk rundt meg. Det er ikke mange i lokalet. Noen sitter med nesen i chicken nuggetsen mens andre tar et nysgjerrig blikk p meg. Utenfor svirrer det med folk i forskjellige retninger p vei til alt de skal rekke. Barna leies med sterke hender, og du kan fle mdre og fedres redsel for hva omverdenen kan gjre med dem. Stressende blikk florerer. Bilene suser i full fart p veien og alle som ikke venter p et busstopp har rask gange i retning av sine egne sysler. "Here your go hon". Maten min er ferdig og hun skyver papirposen med maten bort til meg. Jeg nikker og takker pent p turen ut dren med mine fire burgere og pommes frites. Fire burgere, ikke to som jeg vanligvis bestiller, men fire fordi jeg har lyst til glede noen.

Den kjlige luften inne har skapt et kaldt lag over huden min som slipper taket med en gang jeg setter et hjul p utsiden av dren. Solen steiker og jeg retter nesen hjemover. Blikket rettes ofte nedover for se etter hindringer i veien fremfor meg. Veien er likevel kjent, jeg har rullet denne veien en del ganger siden jeg skiftet motell. Verden fasinerer meg. Vi er s mange p denne merkelige planten vi befinner oss p. Det er s mye utforske, s mye se; s mye fle.

Jeg er helt i min egen verden nr jeg legger merke til han, bare noen meter fremfor meg. Jeg nrmer meg og han slr blikket opp. Han ser meg. Det er noe annet med blikket hans enn det jeg vanligvis ser nr jeg mter nye mennesker. Det var ikke medlidenhet og frykt for det ukjente i dem. De var nysgjerrige og likegyldige p samme tid. De var varme og tamme, s bunnlse uten en ende finne. Han reiser seg opp i ryggen og ser p meg mens jeg ruller de siste meterne og sier hei. Jeg fr et smil av vennlighet tilbake nr han hilser og gir meg samme hflighet. Jeg blir stende litt uten ord. Plutselig sto han der, rett foran meg. Jeg hadde fire burger med meg, ikke to. Jeg ville glede noen. Forsiktig og smilende sier jeg "I have four burgers and Im not planning to eat them all, I would like to give you half. If thats okay." Mannen smiler tilbake med en liten latter i stemmen og svarer "Thats very okay". Smilet speiler seg raskt i ansiktet mitt og jeg begynner ivrig romstere i posen etter to burgere, noen ketsjupposer og en serviett eller to.  En skitten men stdig hnd strekker seg etter maten nr jeg rekker den til han. Den andre holder et godt grep om handlevognen som tilsynelatende inneholder alt han eier. Innholdet er noe jeg ikke ville kalt mer enn sppel hjemme, men som for han er livsndvendig. Noen filler for varme, et parr slitte bker for f tiden til g, og flere ting jeg ikke vet hva har av verdi for mannen. Han takker s mye for gesten. Jeg rekker frem hnden for nske han en fin dag videre, samtidig vil jeg gi han den respekten og medmenneskeligheten det er i et enkelt hndtrykk. Han ser beskjedent p meg og veksler bikket mellom meg og de skitne fingrene hans. En liten stund passerer fr han strekker frem pekefingeren for hnden min gripe i. Resten av de ni fingrene griper rundt to burgere og en handlevogn.

Mannen og jeg gr hver til oss og jeg kjenner en flom av gled strmme gjennom meg. Smilet er s bredt som det noen gang har vrt. S snart munnvikene har ftt senket seg litt i et forsk p ikke se gal ut, smetter de like fort opp igjen. Tankene er mange. Jeg er et godt menneske, jeg gjorde en god gjerning. Dette kan jeg leve lenge p. Flelsen av gi til noen som ikke har s mye gir en herlig rus av glede og lykke gjnnom kroppen. Solen skinner lysere, himmelen er blere og duftene er bedre.

Blid og fornyd ruller jeg inn dren til motellet. Samtidig som skyggen og kulden fra bygget omfavner meg, slr ogs skammen inn. Flelsen av skam over min egen selvsentrerthet brenner. Jeg greide mlet mitt, jeg fikk gledet noen, det visste jeg. Likevel, med en enkel tankte, forduftet gleden like fort som den kom. 

21.02.15

Sara Josefine

Hei! Mitt navn er Sara Josefine, jeg er 21 r, 95er. Jeg liker lese, se p Greys Anatomy, har dysleksi, fasinerer meg for menneskelig adferd, er en kjrestefri hpls romantiker, avhengig av sukker og hater ta feil...ogs ja, s er jeg lam. For kontakt: sarajosefine.blogg@hotmail.com

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits