Hei, skjønne lesere! Solen tittet så beskjedent frem over hustakene i dag. Deilig er det, jeg savner så sårt sommer og sol. Jeg er ikke så glad i vinteren, all den snøen gjør det litt vanskelig å ferdes ute. Om sommeren sykler jeg hvor enn jeg skal, med masse snø og kulde blir det vanskelig. Når sant skal sies er det jo positive sider med snøen også. Uten den hadde det ikke blitt noen skiturer, og i påsken er det et must. De fine kveldene i sofakroken med en varm kopp kakao mens snøen daler utenfor er absolutt veldig koselige. Nei, jeg får vel bare smøre meg med tålmodighet og kose meg med de små lyspunktene i hverdagen som vinteren gir.
I går fikk jeg ikke blogget om min beste ferie som er neste punkt i challengen jeg holder på med. Jeg var fult opptatt med å øve til en historieprøve jeg skulle ha i dag, selvfølgelig var jeg så heldig å våknet opp med en heidundrende hodepine, så prøven før jeg bare ta en annen gang. Jeg fikk altså ikke tid til å forteller dere om min beste ferie og tar det derfor i dag.
Det sies at de beste øyeblikkene kan man ikke planlegge, vell min beste ferie startet nesten litt sånn. For cirka et år siden i februar var jeg på landslagsleir i solfylte Florida. Bestevennen min Jonas var grønn av misunnelse, han er veldig glad i USA, men hadde aldri vært der selv. Selvfølgelig satt han der, med sur-leppa halvveis uten, mens jeg fortalte om leiren. Han var søt da, og forsøkte å virke glad på mine vegne. Han hadde mast hull i hode på foreldrene om ikke de kunne dra til statene, men de var ikke spesielt begeistret for det og sa nei. Det var vel bare gått en liten uke før denne samtalen fant sted over melding:
Jonas: Bi du med til LA i 9 daga i påska!? :D
Meg: eee, trur det..
Jonas: ja, e du seriøs førr æ mein det
Meg: Ja æ e seriøs, men trur æ må møt dæ i person og snakk om dette, førr Jonas, dette e jo helt vilt! :D
Knappe to uker senere satt vi på flyet på tur til Los Angeles. Det var helt magisk! Vi var på bl.a på Universal studios, i Disneyland, på The Grove, i Rodeo drive, Santa Monica Pier og vi ble kjent med en Paparazzi! Selv om jeg brukte mer penger på turen enn jeg fikk i konfirmasjonsgave angrer jeg ikke et sekund. Som sakt, det var helt MAGISK!










Paparazzien Rick! Spesiell type, men kjempe snill, han kjørt oss tilogmed hjem den kvelden : D
En utrolig, fantastisk tur som jeg aldri vil glemme!!! Tusen takk Jonas, håper vi får flere spennende eventyr sammen <3