Sara Josefine
4

Jeg vet ikke, vet du?

Jeg sitter her på terrassen men noen venner. Vi drikker litt, vi prater litt og vi røyker litt. Ja, jeg har begynt å røke. Ish. Hvorfor? Jeg vet ikke. Hode mitt den siste tiden har, eller egentlig di siste årene, vært litt overalt hvor jeg ikke vet helt hva som er rett og galt. Hva som er sant og usant, og hva som er opp og ned. På mange måter er det er fint sted. Nesten som å flyte på vannet og la det ta deg hvor som helst. Samtidig er det utrolig slitsomt. Det er ingen steder å stå, ingen steder å ta en pust i bakken og det er ensomt. Her ute, på vannet, helt alene. 

Når man er liten lærer man at man ikke skal lyve. Man skal ikke si stygge ting om andre og man skal dele lekene sine med de andre. Etterhvert når du blir eldre lærer du at utroskap ikke er greit. Man løser ikke problemer med vold og at du stjeler ikke fra andre. Du lærer reglene. Etterhvert som årene går ser du at alt er relativt. Mennesker kriger, folk lyver og noen stjeler for å overleve. Ikke alle har blitt utdelt de samme kortene. Reglene blir mer og mer uklar og du må stille deg selv spørsmålet, hvem vil jeg være? Hva vil jeg stå for. Hvilken verden vil jeg leve i?

Jeg vet at jeg vil være et godt menneske. Jeg vil at andre skal respektere meg for de valgene jeg tar og jeg ønsker å være medmenneskelig. Men hvordan kommer jeg meg dit? Hva er en god handling. Å gi penger til en uteligger? Lyve for bestevenninnen din for å bevare gaven av tillitt? Eller gjør du godt bare ved å ta vare på deg selv, slik at du har det bra? Uteliggeren kan gå direkte til en langer og bruke pengen på narkotika for så å dø fra skuddet. Bestevenninnen din som ba deg ikke fortelle videre at hun ble seksuelt misbrukt kan ta sitt eget liv fordi hun ikke klaret å leve med at verdenen hennes ble snudd opp ned. Og vil det at du har det bra spre glede videre eller vil det endre deg til et egosentrisk vesen?

Hva er rett, hva er galt? Hva er opp og hva er ned? Hvor finner jeg svarene? Og trenger jeg å finne de?

Jeg vet ikke, vet du?

6

Intervju? Hvorfor ikke?

Dagen i dag har vært en ganske bra dag. Det hadde jeg ikke trodd når jeg våknet i dag morges. Jeg forsov meg til skolen og kom meg ikke til noen timer. Jeg strevde fælt med å komme meg opp av sengen og låg lenge å bare tittet ut av vinduet. Men, hadde en avtale kl. 13:15 så da var det bare å komme seg opp. For en stund siden fikk jeg en Mail, gjennom blogg-mailen min, hvor jeg ble spurt om å bli intervjuet. Jeg var litt skeptisk først og lurte på om dette var seriøst. Litt skremt også men hvorfor ikke? Vi mailet litt frem og tilbake før vi avtalte et møte i dag.

Han studerer sykepleie og intervjuet var en oppgave for skolen. Det er et eksempel på et intervju som kan bli gjort når man er på sykehus (hvis jeg forsto han riktig). Jeg spurte han om hvorfor meg, og han fortalte meg at det faktisk var en ganske morsom måte han fant meg på. Han fant meg nemlig på Tinder. Derfra gikk han videre til instagramen min som ledet han videre til bloggen. Google translate ble flittig brukt og han leste deler av bloggen. Han fant meg interessant og tok derfor kontakt. Jeg ble fortalt at han spesielt likte ærligheten min og hvordan jeg skrev (alltid så hyggelig å høre), og da skjønner jeg også hvorfor han ønsket å intervjue meg. Spørsmålene var nemlig ganske personlige og private. Noe som ikke er noe problem for meg. Jeg har ingenting imot å fortelle. Vi er alle bare mennesker.

Det var et hyggelig møte at interessant intervju. Etterpå tuslet vi bare rundt og jeg viste han hvor skolen min lå. Der møtte vi på noen venner av meg og turen gikk videre til en cafe. Veldig hyggelig.

Dagen ble avsluttet med en treningsøkt, digg!

2

Hvordan skal jeg leve livet?

Hei dere, lenge siden sist!

Jeg har trengt litt tid til å komme meg inn i livet i Barcelona. Det er vanskelig å balansere livet. Hvordan jeg skal prioritere skole, trening, venner og bloggen.

Sist uke (ikke den som var men forrige) var jeg kjempeflink til å trene. Jeg trente hver dag, åtte dager i strekk. Det føltes utrolig bra og det er noe jeg ønsker å fortsette med. Mot slutten av tiden min som svømmer trente jeg mindre og spiste mer. Når jeg sluttet karrieren ble det ikke mye bedre. Jeg tror jeg har lagt på meg ca. 15kg de siste årene. Jeg er ikke komfortabel i min egen kropp og savner så mye den kroppen jeg hadde. Stolen jeg har begynner egentlig å bli litt for liten men det er ikke bare bare å bytte stol. Man venner seg til hvor brei man er og hvilke åpninger man kommer seg gjennom, å bytte blir en tilvenning i tillegg til at jeg ikke vil erkjenne nederlaget. Å bytte stolen blir bare feil. Den siste uken har jeg ikke trent noe, men mye på grunn av at jeg har vært fire dager i Berlin (mer om det senere). Når det er sagt så er makten i mine hender og jeg er den eneste som kan gjøre noe med det. Oppskriften er enkel - vær aktiv og spis bedre. Dette er definitivt noe jeg vil prioritere!

Snart nærmer jeg meg en måned i Spania og jeg føler ikke jeg har hatt den fremgangen jeg ønsker. Det er superflinke lærere på skolen, men man må gjøre arbeidet også. Hjemmelekser er nødvendig. Jeg er her fordi jeg vil lære språket. Tenk så kult å kunne spansk. Jeg sa til mamma før jeg reiste at jeg skulle komme tilbake og snakke flytende spansk. Hun var noe skeptisk og mente det blir vanskelig. Hun har rett i det, men jeg skal motbevise henne. Å kunne snakke spansk står på bucket listen min - og spansk skal jeg kunne!

Også er det jo dette med å være sosial. Man lever ikke livet alene men går stien med menneskene rundt seg. Det er så mye fint man kan se å oppleve, som i dag. Jeg tok turen med en venninne av meg til en nydelig park, Parc de la Ciutadella. Det var da det gikk opp for meg at jeg må se mer, bevege meg lengre enn mellom skolen og residensen, og gjøre det med venner. De beste dagene er de jeg opplever med menneskene rundt meg.

Sist men ikke minst bloggen. Jeg elsker å skrive og lese. En av de største gledene med å blogge er å ha en egen dagbok liggende som man kan ta opp å se på når tid man vil. Ta vare på minnene i bilder og tekst. Denne opplevelsen er definitivt noe jeg ønsker å kunne se tilbake på. 

Så, hvordan skal jeg kombinere disse? Jeg tenker trening hver dag, blogg nesten hver dag og lekser og sosialt liv annen hver dag. Også kan man jo kombinere! I morgen starter jeg dagen med terning før skolen, etterfulgt av piknic som skolen arrangerer med masse flotte folk. Jeg håper jeg mestrer livet fremover slik jeg ønsker - wish me luck! ♥


Fine Hanna - glad i dæ ♥

Sara Josefine

Hei! Mitt navn er Sara Josefine, jeg er 21 år, 95´er. Jeg liker å lese, se på Grey´s Anatomy, har dysleksi, fasinerer meg for menneskelig adferd, er en kjærestefri håpløs romantiker, avhengig av sukker og hater å ta feil...også ja, så er jeg lam. For kontakt: sarajosefine.blogg@hotmail.com

Naviger i bloggen

  • Instagram

    Bloggdesign

    hits