Sara Josefine
0

Slutten på en fantastisk reise nærmer seg

31 August, klokken 13:46

God morgen, god kveld, jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Når dere legger dere har jeg fremdeles en hel dag fremfor meg. Det skal bli godt å komme hjem igjen å være i samme tidssone som dere, men jeg må jo si at det hadde vært fint å være her en uke til. Det er så rart å tenke på at jeg allerede har vært her i to uker og skal hjem i morgen. Det har vært en utrolig reise og jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro. 

Jeg hadde det ikke så lett i vår og jeg ønsket hele tiden å rømme fra alt. Bare komme meg vekk og ta en pause fra alt sammen. Stedet som kom opp i tankene var LA. Det er et sted jeg har vært før så jeg visste at jeg ville klare meg og det er et sted med gode minner. Det er så ufattelig langt unna alt og jeg fikk stor avstand mellom meg og hjemme hvor livet mitt er. Selvfølgelig forstår jeg at problemene mine ikke forsvinner om jeg reiser vekk, uansett hvor mange mil jeg reiser. For alt sitter jo i ens eget hode og du kan ikke rømme fra deg selv. Allikevel føltes dette rett for meg. Jeg skyldte det til den jenta jeg var i vår som lå i sengen og drømte om å reise, og jeg vet at om jeg ikke hadde reist ville jeg tenkt ?hva om jeg hadde dratt?. Jeg har jo egentlig ikke sett så mye av LA som jeg har kunnet på to uker, skal jeg være ærlig så har jeg mye av tiden vært på hotell/motellrommet mitt, men å se LA var jo ikke poenget med reisen. Det har jeg uansett gjort en gang tidligere. Nei, jeg ønsket som sakt å komme meg litt vekk for meg selv, og jeg ønsket å bevise ovenfor meg selv og andre at det er mulig, og jeg ønsket livserfaringen. Hallo, jeg har reist helt alene til Los Angeles og klart meg selv i to uker, uten hjelp fra noen. Jeg har planlagt og betalt for turen helt alene, og for det er jeg stolt. Det er så utrolig å tenke på at jeg faktisk er her og denne reisen vil jeg ta med meg resten av livet. 

Jeg gleder meg til å komme hjem og gi en god klem til mamma, og se vennene mine igjen. Jeg gleder meg til å spise ordentlig mat igjen og til å komme inn i litt rutiner. Jeg gruer meg litt også selvfølgelig. Jeg er redd for å havne i samme mønsteret som før jeg begynte å svømme hvor jeg ikke gjorde noe. Men jeg er en annen person nå. Det er 3 år siden og jeg har vokst siden da. Jeg vil ikke la meg selv råtne vekk i en sofa, jeg skal leve livet. Jeg skal gjøre dette året til et bra år og Gud som jeg gleder meg! 



- Sara Josefine ♥

2

The Grove

30 August, klokken 23:06

I dag gikk turen endelig til The Grove. For de som ikke vet hva det er så er det en gate med mange kjente butikker som Nordstrom, Abercrombi & Fitch, Nike, Forever21, Ugg, Apple store og mye mer. De hadde blant annet en stor og fin bokhandel hvor jeg fikk kjøpt meg noen bøker, veldig greit siden jeg bare har 100sider igjen med lesestoff og jeg har en flytur på 11 timer som venter om noen dager. Jeg måtte spørre en som jobbet der om det var et bibliotek eller en bokhandel fordi det satt folk rundt om kring og leste i bøkene som på et bibliotek, men neida, det var en bokhandel. Haha, merksnodige greier men det er vel kanskje slik det er i USA. En stor godteributikk hadde de også, men der turte jeg ikke gå inn for jeg har verken fettplass eller penger til å gå berserk på den godteributikken. Selvfølgelig var plassen også stappet med gode og fine restauranter, der i blant The Cheesecake Factory (neida, de har ikke bare ostekaker). Jeg elsker den spiseplassen de har så utrolig mye god mat der, og selvfølgelig også veldig mange gode desserter. En stor grunn til hvorfor jeg ville til The Grove var for å dra dit. Jeg og Jonas var der flere ganger og spiste når vi var i LA og det er fint å mimre litt tilbake. Jeg kjenner jo også at det er trist at han ikke er med så han må jeg definitivt ta med meg neste gang. Jeg vil absolutt anbefale å dra dit om dere er i LA. Det er også en fin park i midten av butikkene hvor du kan slappe av med en is mens du hører på musikken som spilles på scenen og nyter synet av den fine fontenen som også er plassert i paradiset. Stedet har med andre ord mye å by på.










Jeg klarte også å tulle meg inn på Forever21. Jeg tror ikke jeg har vært der før men jeg har lest så mange blogger som anbefaler det og jeg forstår nå hvorfor. De hadde utrolig mye kult og jeg fikk ikke med meg alt jeg ville ha for å si det sånn. Jeg har verken plass i kofferten eller penger til å kjøpe alt, men noe ble det og butikken er en ny favoritt!

Resten av kvelden skal jeg kose meg med både jordbær, bringebær og blåbær. The Farmers marked ligger rett ved siden av The Grove og jeg fikk med meg all den frukten for bare 60kr. Det kunne jeg jo ikke si nei til. Bærne skal nytes med favoritt serien Grey's anatomy også blogges vi i morgen ;*

- Sara Josefine♥

6

Hvordan jeg kommer meg opp fra gulvet - Video!

29 August, klokken 09:58

En av de føste netterne mine i LA bodde jeg på et motell som heter super 8 og kjøpte bare to netter til å begynne med. Jeg trodde ikke det var et så populært motell og tenkte at jeg kunne kjøpe en og en natt etterhvert som dagene gikk. Vi var kommet til tredje dag og jeg sto opp som vanlig og dusjet og spiste litt på rommet. Plutselig så jeg at klokken begynte å nærme seg tolv og at jeg måtte ut og kjøpe meg et til døgn på motellet. Jeg slengte på meg en genser og en shorts og rullet ut i dagslyset med kortet i hånden. Der sto jeg, trøtt i øynene og så klar for å legge meg tilbake i sengen med en god tv-serie, og ble fortalt at rommet mitt ikka var ledig og at det eneste de hadde igjen var et røykerom til 800kr natten som ikke var handicaptilpasset for fem flate øre. Ikke nok med det, men jeg måtte kaste klærne i kofferten fordi de hadde utsjekk klokken ellve og ikke klokken tolv som jeg er vant til. Jaja tenkte jeg, når livet gir deg sitroner så lager du limonade, er det ikke det man sier. 

Som sagt var ikke rommet tilpasset og det går som regel egentlig helt greit, det eneste som kan være problemet er hvis toalettdøren er for smal slik at jeg ikke kommer meg gjennom den, eller at det er for trangt der inne slik at jeg ikke får inn rullestolen. Dette var altså tilfellet denne gangen og jeg måtte tilpasse meg etter det. Jeg har flere ganger fått spørsmål om hvordan jeg greier meg i hverdagen så nå har jeg filmet hvordan jeg kom meg opp fra gulvet inne på det badet. 

Vanligvis bruker jeg en annen stol og løfter meg selv først opp i den stolen før og går over i rullestolen, men her hadde jeg ikke en stol så jeg måtte prøve noe annet og jeg fikk til å bruke benken. Det var egentlig en accomplishment for meg fordi jeg bruker alltid å ha et mellomledd som en stol, krak eller benk som jeg løfter meg opp på før jeg løfter meg opp i stolen, men denne gang greide jeg å løfte meg direkte opp i stolen så da var jeg veldig fornøyd. 


Nå tror jeg språket mitt begynner å bli påvirket av at jeg bare omgår folk som snakket engelsk. Litt lengre opp i teksten her har jeg brukt ordet acomplishment fordi jeg seriøst ikke greier å finne et norsk ord å bruke der. Jeg merker at jeg begynner å tenke mer engelsk og bruker mange flere engelske ord enn normalt når jeg snakker med folk hjemme. Er det noen som har et forslag til ord å bruke i avsnittet ovenfor i steden for accomplishment?

0

Another day in paradise

28 august, klokken 22:27

Det er bare fantastisk herlig å bo på dette hotellet, folk over alt som er tilstede for at du skal ha det så avslappende som mulig på ferie. Jeg startet deg min ved bassenget i dag og der var det en person som serverte drikke og mat om du skulle ønske, og en person som bare var der for å forsikre seg om at du hadde det bra. Snakk om luksus! Jeg spiste frokosten min her, som var burger og pomfrit med en redbull for å slukke tørsten.



Videre gikk turen til LA ink. Jepp, dette er tatoveringsstudioet som hadde sitt eget reality show. Når jeg først skulle ta en tatovering var det jo kult å få tatt den på det berømte LA ink. Jeg ble veldig fornøyd, resultatet får dere se senere ;)



- Sara Josefine ♥

4

I'm in Koreatown!

27 August, klokken 21:17

Hotellbytte er alltid skummelt. Jeg var litt nervøs men samtidig spent når jeg skulle sjekk ut av motellet mitt i dag. Jeg har blitt så vant til omgivelsene og det nye er skummelt, men sånn er det vel med alt. Jeg ble ikke skuffet for å si det sånn, hotellet er utrolig fint! Med tanke på at jeg betaler dobbelt så mye her enn jeg gjorde på min forrige boplass, så burde det jo være finere. Jeg hadde råd til å legge litt ekstra i det og jeg ville leve litt luksus mine siste dager her i LA. Pluss at nå er jeg bare en liten drosjetur unna Hollywood og det skjer litt mer her. Det er også ett tryggere område så jeg trenger ikke tenke så mye på at noen stjeler rullestolen min om jeg velger å sette meg ned på en cafe. Det tok litt tid å komme seg til hotellet med drosje og jeg måtte vente en stund på rommet, resten av dagen brukte jeg bare på å slappe av på rommet. Jeg vet ikke helt hva morgendagen bringer men jeg la merke til at de hadde et fint utebasseng i andre etasje, kanskje jeg bruker dagen med bassengkanten og soler meg litt? Så hva syns dere, likte dere rommet?















Kanskje jeg skulle tatt med meg noen allikevel, haha.









- Sara Josefine ♥

12

Santa Monica

26 August, klokken 23:53

Hei hei! Dagen i dag ble brukt i Santa Monica. Jeg sa i går at jeg skulle dit men ombestemte meg fordi klokken var blitt så mye og det er jeg glad for i dag. Jeg hadde ikke klart å bli ferdig der på bare noen timer. Planen når jeg kom var å se på hotellprisene og det viste seg at om jeg ønsket å bo med stranden og ha utsikt mot havet så måtte jeg ut med ca. 2000 natten. Da tror jeg heller jeg vil prioritere annerledes. Om jeg skulle betalt 2000 for hotellopphold vil jeg ikke ha råd til å reise noen andre plasser i LA og jeg ønsker også å besøke Hollywood og The Grove. Så i kveld skal jeg se litt på hoteller på nettet og se om jeg finner noe passende. Skal jo sjekke ut av dette motellet i morgen og da trenger jeg å ha en plan for i morgen.









Etter det tuslet, rettere sagt rullet, jeg ned på Santa Monica Pier og fikk meg noe å spise. Hadde ikke spist annet enn noen små kjeks før jeg fikk i meg den pizzaen i tretiden...hehe, ups. Videre gikk turen til enden av Piren. Det må dere prøve en gang. Det er en herlig og ubeskrivelig følelse og stå der med vinden i håret og se utover havet som strekker seg lengre en du kan klare å forestille deg. I tillegg må du reise bra langt for å få sett Stillehavet om du kommer fra vår del av verden, så når du er på den siden av kloden må du ta deg turen ned til havet.


Jeg brukte lang tid til å bare se på bølgene, jeg elsker å se på havet. Det er så fredelig og tankene flyter nesten på det himmelblåe vannet. Øynene gled også i retning av denne mannen som lagde slike portretter i tegneseriefigurversjon av et parr som var på bryllupsferie. Jeg bruker ikke kjøpe slikt fordi jeg vet at det er kult når du får se resultatet men at det bare blir noe som blir liggende når du kommer hjem. Men jeg har alltid lurt på hvordan det vil se ut og spurte mannen om han kunne lage en tegning av meg og. Det var veldig spennende å se etterhvert som tegningen tok form og han var veldig hyggelig og pratet og spurte spørsmål om mine interesser. Jeg hadde sagt at han kunne tegne meg som han ville og siden han fant ut at jeg likte svømming ble det en havfrue. Når han var ferdig sa jeg pent at han kunne beholde tegningen, ga han pengene og fortalte at jeg betalte han for hans tid ikke tegningen. Som sagt vet jeg at den bare ville blitt liggende hjemme til den hadde gått i søple og jeg satt pris på å få se han tegne og den hyggelige samtalen hvor jeg lærte han å kjenne, ikke nødvendigvis tegningen i seg selv.





Tilslutt "tuslet" jeg litt opp gjennom gatene på en liten shoppingrunde. Gjett om det var farlig å være inn på Nike Store, pengene mine ble spist opp mens jeg plukket med meg alle herlighetene. Gud Nike har mye kult, jeg bare elsker de nye skolene mine!

Dagens eventyrligheter tok ikke slutt riktig enda. I resepsjonen møtte jeg nemlig noen trivelige menn i begynnelsen av tjueårene. De spurte hvor jeg kom fra og jeg ble gledelig overrasket over at de trodde jeg var fra USA, altså er ikke engelsken min så ille og mitt forsøk på å ikke totalt ligne på en turist lyktes. Vi tok heisen opp sammen og de var fremdeles i like godt humør. De kom med det samme gamle "jeg syns så synd i deg" og jeg takket pent men fortalte at det trengte han ikke fordi jeg lever et godt liv. Vi skulle til samme etasje og et bilde sammen fikk de også. Jeg sa hade og fikk en klem og en high-five, men også (kremt kremt) et tilbud om en joint. Noe som bekreftet mine mistanker og som ga en liten forklaring på det gode humøret og den slurvete snakkingen deres. Jeg lo smått og takket pent nei. Altså en meget innholdsrik dag, med det sier jeg god natt! 

- Sara Josefine ♥

8

Trenger en pause

26 August, klokken 09.46

Jeg har valgt å ta en pause fra svømmingen nå i høst. Det er noe jeg begynte å tenke på i mars og som jeg bestemte meg for i vår. For mange kommer det nok som et sjokk at jeg gjør dette etter et ikke så verst gjennomført EM. Men tingen er ikke at jeg har mangel på motivasjon. Å være i Nederland og oppleve et stort stevne hvor du svømmer mot flere av verdens beste er jo det vi trener til. Det var virkelig en motivasjonsboost og jeg er mer motivert en noen gang. Treningen de siste ukene når jeg har vært på leir har også vært veldig god og jeg har trent bra, men det er lett å trene bra på leir. Solen skinner og det er 27 grader i luften, du bor på hotell og går alltid til dekket bord. Hvem kan ikke trene bra i slike forhold? Det kan i hvert fall jeg. Men du blir ikke god på å bare trene bra på leir, det handler om å være tilstede på trening og å følge rutinene når du må stå opp klokken 5 på morgenen, det er 10 minus og du så vidt kan skimte sollyset utenfor. Det er da du blir god, når du er tilstede og gjør jobben på trening uansett forhold. Jeg kan begynne å trene igjen etter de tre ukene vi får fri etter sesongen, men da vet jeg at etter en stund kommer jeg til å være tilbake i det samme mønsteret som jeg har hatt det siste året. Og det er ikke bra nok.

Jeg trenger en pause for å få tenkt litt. En pause fra alt egentlig. I år skal jeg ikke gå skole og jeg begynner året med å heller ikke være med på landslaget eller i klubben. Jeg er ikke forpliktet til noe og det føles så herlig. De siste årene har jeg følt meg så låst. Jeg har vært forpliktet til skole, svømmeklubb og landslag, og de tingene tar hele hverdagen. Du kan ikke gjøre som du vil. Du kan for eksempel ikke dra til syden, ikke i feriene engang fordi da er du forpliktet til å trene. Du kan ikke drite i hva du spiser eller være opp til langt ut på natten fordi du skal på morgentrening og kroppen trenger restitusjon. Ikke minst kan jeg ikke gjøre hva jeg vil fordi jeg er et forbilde. Du skal være en god utøver med gode verdier.

Ikke misforstå meg. Jeg elsker svømmingen, men på samme tid hater jeg det. Det er i svømmehallen jeg har mine verste stunder, men også mine beste. Når jeg ble lam var det ikke min evne til å gå jeg mistet, det kunne jeg takle, men jeg mistet evnen til å svømme slik jeg kjente det. Det var ikke det samme, det er ikke det samme og jeg har forstått at det aldri vil bli det samme. Jeg savner å kjenne pulsen rase gjennom kroppen og ligge fremst i banen og lede ann. Jeg savner å være best i mitt miljø og ha konkurrenter på lokalstevner. Jeg savner å slå lagkameratene og sammenligne tider med venner.  Samtidig er jeg så heldig å fremdeles ha evnen til å svømme, selv om det kanskje ikke er det samme og jeg gjør det på en annen måte. Jeg er fremdeles en del av svømmemiljøet og er så uendelig glad i svømmefamilien min. Hvis jeg gråt etter at jeg ble lam var det som regel i svømmehallen men når jeg smiler fra øre til øre er det også i svømmehallen. Den beste følelsen jeg vet om er å svømme et godt løp og se på resultatskiven at tiden min er bedre enn sist.

Det er så utrolig mye som skjer i livet på denne tiden og på mange måter føler jeg at jeg har en kvartlivskrise.  Det er så mange tanker som svirrer rundt i hodet. Du skal ta så mange valg, du får så mye å tenke på. Hva skal du gjøre med livet, hva skal du bli? Hvor vil jeg bo? Skal jeg ha mann og barn, og når tid vil jeg ha disse barna? Hvor mange barn ønsker jeg og burde jeg ikke komme meg i gang å finne en person å dele livet med. Jeg er snart tjue, jeg begynner å få det travelt. Helt opp til tiendeklasse har vi ikke hatt mye valg og hvis du gjorde som meg og gikk allmennfag har du enda ikke tatt så mye valg om hva du ønsker å jobbe som. Men nå derimot er det så mange muligheter at det er nesten overveldende.  Du skal ut i verden og spesialisere deg på et område, flytte hjemmefra helt alene og være uten foreldrene dine. Kanskje bestevennen din går en annen studieretningen en deg, kanskje du i valget ditt må ta hensyn til en kjærestes valg. Og igjen her må du spørre deg selv om denne personen er noen du tror du blir å dele resten av livet med og om det er verdt å ta valg som påvirker store deler av fremtiden din basert på deres valg. 

Det er så utrolig mange tanker og jeg trenger tid og rom for å finne ut hva jeg vil. Derfor tar jeg en pause fra skole og svømming og alt som heter forpliktelser.


- Sara Josefine ♥

0

Forandring i planene

25 August, klokken 15:50

Hei! Jeg har siden sist byttet motell. Jeg bor nå på et mye finere rom som faktisk har to queen-size senger, så hvis noen er i LA og ønsker å kommer på besøk er det plass. Jeg bor vel og merk at godt stykke unna Hollywood, Santa moica pier og the grove, som er plasser jeg ønsker å dra til. Men på grunn av budsjettet jeg hadde ut i fra at jeg skulle hjem 14sep så hadde jeg ikke råd til å dra noen plasser. Denne uken har det vært helt greit. Poenget med turen er ikke nødvendigvis å se LA for det gjorde jeg i fjor med Jonas. Jeg har brukt denne uken på å slappe av, få tenkt litt og rullet meg turer ute i solen. Billetten jeg bestilte hjem var bare en billett jeg kjøpte for å komme inn i landet, det kosten bare 2000, noe som er utrolig lite år du reiser helt til LA. Planen var å se ting ann når jeg kom hit og jeg syns 1 september er en grei dato å reise hjem på, så jeg har derfor bestilt en billett hjem den kvelden. Jeg kommer til Norge kvelden 2 september og tenker å sove hos søskenbarnet mitt den natten og reise hjem eventuelt dagen etter. 

Dette motellrommet har jeg betalt for frem til onsdagsmorgen og jeg tenker å bo på et hotell med havet neste gang. Etter at jeg har publisert dette innlegget har jeg tenkt å ta en drosje til Santa monica pier og se på hotellene der.












Det blir bare mobilbilder på denne turen fordi kamerat jeg bruker til vanlig egentlig er søsteren min sitt og jeg tok ikke sjansen på å ta det med siden det kan bli stjålet. Jeg håper også å få blogget daglig resten av dagene jeg er her. Jeg ønsker å dokumentere oppholdet mitt i LA og ta med meg minner hjem.

- Sara Josefine ♥

6

Planene for dagen

19 August, klokken 14:50

God formiddag, eller god natt blir det vel for dere hjemme. Jeg tror det tar litt tid før jeg venner meg til tidsforskjellen, men tid har jeg nok av. Jeg kommer i lengste laget til å være her til 14septmber men er ikke helt sikker enda. Jeg hadde i utgangspunktet bare planlagt å reise nedover og bestille billett hjem når jeg følte for det, men så må man ha en returbillett for å komme inn i landet så da bestilte jeg bare en billig billett hjem i september. Så får vi se om det blir hjemreisedagen eller om jeg kommer hjem tidligere. I dag tenkte jeg i hvert fall bare å ta det med ro. Jeg trenger å komme meg på et supermarked fordi jeg har ikke noe mat, så det er første prioritet. Ellers tenkte jeg æ søkt litt på nettet etter et billigere motell. Det koster hele 600kroner for rommet dere ser på bildene under og det syns jeg er litt mye. Så jeg håpet på å finne noe litt billiger lengre inne i byen. Nå bor jeg på et flyplassmotell hvor det skjer egentlig ganske lite. 

Kan ikke ha så alt for mye med meg så her er alt jeg eier mens jeg er her, en liten koffert og en sekk, men trenger jeg egentlig mer? nei, et parr klesskift og et parr andre nådvendigheter og jeg klarer meg.









- Sara Josefine ♥

2

På andre siden av kloden

18 August, klokken 20:39

Herregud dette har vært et helt sykt døgn med både latter og tårer, jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Jeg befinner meg nå på et motell i Los Angeles. Ja dere leste riktig, jeg er i LA! Jeg er både redd for den store skumle verden utenfor men samtidig så spent på hva som blir å skje de neste dagene. Mer info skal dere få i morgen, men nå skal jeg legge meg for jeg er utrolig sliten. Jeg kom til motellet for ca. to timer siden og har før det vært på reisefot i et og et halvt døgn. Jeg tenkte bare å fortelle hvor jeg var i verden og hva jeg hadde klart å finne på denne gang. Vi snakkes når jeg har fått meg en god natt søvn.






- Sara Josefine ♥

Sara Josefine

Hei! Mitt navn er Sara Josefine, jeg er 21 år, 95´er. Jeg liker å lese, se på Grey´s Anatomy, har dysleksi, fasinerer meg for menneskelig adferd, er en kjærestefri håpløs romantiker, avhengig av sukker og hater å ta feil...også ja, så er jeg lam. For kontakt: sarajosefine.blogg@hotmail.com

Naviger i bloggen

  • Instagram

    Bloggdesign

    hits