Sara Josefine
4

Rommet mitt

♥ Day 11: Rommet ditt







Det ser litt stusselig ut ja, men det er faktisk rommet mitt. Har hatt det helt siden jeg var lita. Tingen er, i vår fant jeg ut at jeg skulle gjøre en storrydding og rydde vekk alt rot. Det endte med at absolutt alt for ut døren, seng, skrivebord, gardiner og ALT. Den kommoden som står igjen skal også ut men vi har ikke funnet noen plass å sette den enda. Planene var å pusse det litt opp med nye farger på vegene og nye møbler. En ny seng og en plass og sitte. Jeg kom meg bare ikke så langt før jeg skulle ut på min 7 uker lange treningsleir. Slik har det stått siden da, nå bruker jeg gulvet til å pusle fordi det ikke er plass på stuebordet. Men jeg tror vi skal gjøre noe med det nå i vinter.

Hvor jeg sover spør du? Jo, jeg er så heldig å ha to rom så jeg sover på det vi kaller stuen min. Der har jeg sovesofa og der sover jeg. Det er veldig enkelt egentlig for da legger jeg den bare ned på dagen om nødvendig også folder jeg den bare opp når jeg skal legge meg. Velkommen inn:




































Hvis du tror du så en dildo på bildene så så du rett. Det er det en enkel forklaring på. Det var i julen for snart to år siden. Vennene mine spurte meg hva jeg ønsket meg i julegave. Jeg svarte som den kjærlighetsløse personen jeg er at jeg ønsket meg kjærlighet. Dette tolket de som at jeg trengte en dildo og pakket den inn og gav meg det i julegave. Flau hadde de nok tenkt å gjøre meg, for jeg åpnet den jo selvfølgelig fremfor hele familien, men jeg er ikke typen til å bli flau over slikt. Men for å forklare hvorfor den henger på fryseren min så er det så enkelt som at jeg følte jo at jeg måtte bruke julegaven jeg hadde fått. Siden jeg ikke føler behovet for å bruke den til sitt originale formål bruker jeg den nå som åpner til fryseren. Du tar bare tak rundt skaftet og drar og opp kommer fryseren. Det eneste problemet er når jeg har tantebarnet på 7år på besøk og hun lurer på hvilken pynt som henger på fryseren...

 

- Sara Josefine ♥

 

0

God natt

Hei

Dagens punkt på challengen er å vise dere rommet mitt, men det må altså bare vente. Når jeg skulle ta bildene av rommet i kveld var selvfølgelig kamerat fritt for strøm og jeg fikk ikke tatt bildene. Det får heller bli i morgen og det passer ganske bra fordi da er det dag 12 og dere husker kanskje at jeg sa i videoen på dag 8 at jeg gjorde begge i en sleng, jeg har dermed ikke noe på challengen i morgen så da får det bli fremvisning av romme(ne) mitt :) 

Hvordan det gikk med den sovingen i går lovet jeg jo å fortelle. Veeel det gikk ikke så bra, klokken ble både 2 og 3 før jeg kom meg i drømmeland. Jaja, det får vell bare være. Jeg får heller nyte tiden nå hvor jeg ikke har skole, jobb eller idrett å stå opp til, det kommer jo ikke til å vare evig.

Jeg skulle bare innom med et lite hei og for å ønske dere god natt! Så snakkes vi i morgen ;*

 

- Sara Josefine ♥




 

0

Min verste uvane

♥ Day 10: Din verste uvane

Min verste uvane, hmm, dette blir vanskelig. Å ja, det må være at jeg legger meg alt for sent! 

Noen har kanskje lagt merke til at innleggene mine noen dager kommer i seneste laget. Som i dag for eksempel. Jeg er forferdelig dårlig til å legge meg tidlig og om jeg gjør det får jeg jo ikke ro i ræven før etter en god stund. Jeg greier rett og slett ikke legge tankene bort og slappa av. Neida, når natten kommer tenker jeg på alt mellom himmel og jord. Som det flotte drømmehuset mitt, hva jeg skal spise i morgen eller en crush. Jeg er også fæl med å ta med meg macen til sengs, nå er det blant annet Master Chef som må ses før jeg legger meg. En sjeldenhet er det heller ikke at jeg tar med meg Edward og Bella til sengs.

At jeg er flink til å legge meg kan jeg ikke skryte på meg nei. Å tro meg jeg kjenner det dagen etter. Som i dag for eksempel, tror dere jeg greide å sovne til en normal tid når jeg skulle kjøre bil for første gang neste dag? Nei. Jeg sovnet halv 4, halv fire dere! Gjett om jeg har vært trøtt i dag! Jo, det har jeg, men dum som jeg er drar jeg ut tiden og driver med alt annet enn å legge meg. Så nå har jeg kommet meg over dette punktet hvor du dauer av utmattelse og siger deg sakt men sikkert over i den gode fasen av overtrøtthet. Jeg vet ikke helt hva det kommer av. Kanskje jeg ikke vil at dagen skal ta slutt. Det må det være. Å sove, i seg selv, er jo veldig kjedelig. 8 timer hvor du bare ligger der og gjør ingen ting, kjedelig! Om kvelden virker det liksom ikke så spennende å legge hodet på puta og du greier på mystisk vi å glemme hvor trøtt du var i morges når du hadde vært alt for lenge oppe dagen før. At jeg ikke lærer.  

La oss se om prosessen av å skrive denne teksten har inspirert meg til å legge meg noe tidligere enn vanlig. (Noe som har vært klokken 2 i et parr uker.) I will let you know tomorrow! Till then, Good night ;*

 

- Sara Josefine ♥

2

I lykkerus

Wiii! Jeg har nettopp vært ut å øvelseskjørt for første gang. Herregud så gøy! Det var jo som verdens beste dataspill! Jeg var tilogmed ikke så verst til å kjøre om jeg må få lov å si det selv! Gud som jeg gleder meg til neste kjøretime. Nårtid det blir vet jeg ikke enda men jeg tror og håper det ikke blir så lenge til :D Jeg skal leve resten av dagen i lykkerusen av å ha kjørt bil for første gang og skal ikke en gang la regnet ødelegge dagen min.

Men NÅ blir det bolle laging. Jeg fikk så lyst på hjemmelagde boller i går så etter trening gikk jeg på coopen og kjøpte gjær og bollemiks. I dag blir det altså andre boller!


(bilde etter gårdagens økt)

Måtte dagen deres bli like fantastisk som min <3

- Sara Josefine ♥

0

BLI BEST

God kveld i stugo!

Jeg sitter her og nyter kvelden med en bok. Var i gata i dag og kjøpte meg noen bøker som skal få inspirere og hjelpe meg fremover. Det er vel ikke bare meg som har blitt fristet til å lese den svært omtalte boka "BLI BEST" av Erik Bertrand Larssen om mental trening. Planen var å kjøpe boken om Dagfinn Enerly for å se hvordan han opplevde å bli lam å for å se hvordan boken er bygd opp. Jeg liker selv å skriv og når jeg spør om forslag til hvilken bok jeg skal skrive får jeg alltid det samme svaret: "Du må skrive en biografi." Jeg vurderer å begi meg ut på prosjektet, men i mitt hode er ikke denne boken mer enn ei setning. Nemlig - jeg ble lam i badekaret punktum slutt. Så jeg håper hans bok vil gi meg inspirasjon og at denne eventuelle boken kan vokse seg større enn en setning.

Når jeg først var i bokhandelen kunne jeg like så greit ta meg en titt på resten og endte opp med å kjøpe meg både BLI BEST og HELVETESUKA av Erik Larssen. Om jeg nå skulle begynne å skrive en bok tror jeg disse bøkene også kan komme til nytte i prosessen. Og ikke minst i bassenget når jeg hopper uti det igjen.


♥ Day 9: Mobilen din

Jeg har ikke glemt dagens challenge og i dag ser det ut som om det er mobilen min som skal blottlegges. Jeg har screenshotet alle skjermene så kan dere se hvilke apper jeg bruker. Jeg er vel mest inne på de i boksen sosialt altså hvor appene med sosialemedier ligger. Ellers går det veldig mye i Candy Crush, jeg har klart alle levelene som er kommet ut på det vanlige spillet og holder på med level 385 i drømmeverden. Nei, jeg er ikke flau over det, velger heller å se på det som at jeg er utrolig smart ;) Kameraet på telefonen blir også flittig brukt, som blogger er det obligatorisk når du ikke gidder å drasse rundt på et stort kamera overalt. Sist men ikke minst hører jeg utrolig mye på spotify, men det tror jeg dere har skjønt til nå. Som dere ser ligger den som en av favoritt 4.

Tusen takk for responsen på blogginnlegget i går. Nesten 1000 personer har lest det og det setter jeg stor pris på. Jeg skal fortsette å lese men jeg må nok sove snart. Jeg skal nemlig ut å øvelseskjøre for første gang i morgen!! Good night everyone.

- Sara Josefine ♥

6

Sminke - Video

♥ Day 8: Hva har du i sminkepungen din (sminken du bruker)

Jeg tenkte jeg skulle gjøre dagens punkt litt mer spennende og gjorde det på film isteden for bare tekst og bilder. Jeg har satt sammen punktet for dag 8 og 12 fordi de er så like, så får jeg heller gjøre noe annet på dag 12. 

Jeg syns jo det er litt rart å sitte å prate til macen og hadde egentlig tenkt å klippe filmen til. Derfor startet jeg bare filmingen før jeg begynte å prate. Jeg syns det endte opp med å bli litt morsomt jeg så jeg gadd ikke legge den inn i Imovie for redigering. Dere vil se det veldig tydelig når jeg går fra å være bare meg til Sara Josefine som skal vise frem sminken sin. Haha, håper dere liker det, enjoy <3


- Sara Josefine ♥

12

Hva er det verste ved å være lam?

Jeg hadde en spørsmålsrunde i juli hvor jeg fikk spørsmål om hva jeg syntes var det verst ved å være lam. Jeg syns det har vært vanskelig å svare på spørsmålet fordi det er personlig og fordi min formidlingsevne blir satt på prøve. Det er ikke alltid ting blir tolket slik man ønsker og jeg syns det har vært vanskelig å yte spørsmålet rettferdighet i forhold til å greie å formidle det jeg mener. Jeg har gjort mitt beste og her er mitt svar:

Det er mye jeg savner, men det er en ting som skiller seg ut og det er følelsen av å ikke være alene. Jeg føler meg veldig ensom. Ikke alene, for jeg har mange mennesker rundt meg som jeg er glade i og som jeg vet er glade i meg, men ensom. Jeg syns det har vært vanskelig å gå gjennom tenårene som lam fordi alt jeg har gått gjennom og opplevd har jeg i en viss grad gått gjennom alene.

Jeg husker spesielt en episode på ungdomsskolen. Vi hadde dansing i gymmen og jeg hadde ikke lyst til å være med. Jeg var sta og motvillig og nektet. Læreren min sa til meg at det var bare tull at jeg skulle droppe gymmen med dansing fordi alle de andre var også utrygge på seg selv og gjorde dette for første gang. Det kan jeg si meg enig i. Vi er alle utrygge på oss selv når vi prøver noe vi ikke har gjort før, men jeg følte på ingen måte at jeg kunne sammenlignes med resten av klassen. Ja, vi gjorde det alle for første gang, men de gjorde det sammen. De skulle alle lære det samme og sammen skulle de lære og feile. Jeg skulle lære å danse i rullestol, ingen skulle lære de samme "trinnene" som meg, jeg hadde måttet gjort det alene. Jeg ville ikke hatt noen som trøstet meg med at de også hadde gjorde de samme feilene eller hatt noen som forsto om jeg falt ut av stolen i en svingen fordi det hadde de gjort selv.

Det er lett å se noen gjøre noe å tenke "det der ser ikke så vanskelig ut, jeg hadde lett klart det" og så, når du forsøker, finner du ut hvor vanskelig det egentlig er. Ingen har mulighet til å prøve å gjøre ting helt på den måten jeg gjør ting på fordi ingen kan skru av musklene sine, man bruker dem automatisk. Jeg syns mangelen på forståelse hos andre mennesker er vanskelig. På samme tid er jeg kun min egen kritiker. Hvis jeg blir gitt en oppgave, og ikke får den til, er det lett å tenke "ingen vet hvor vanskelig dette er, det er ikke mulig" og gi opp. Fordi du har ingen å sammenligne med, en hver funksjonshemming er forskjellig og det er sjeldent du finner noen med tilnærmende akkurat samme funksjonshemming som deg. Å sammenligne med noen blir nesten umulig. Psykisk kan jeg gjøre det, slik jeg gjorde når jeg tok den første tatoveringen min og måtte stålsette med for smertene. Jeg husker at jeg tenkte: "hvis hun kan gjøre det, så kan jeg". Det gjorde det lettere å komme seg gjennom. På samme måte skulle jeg ønske jeg kunne tenkt i fysiske oppgaver. Det er lettere å presse seg til å greie noe hvis du vet at det er mulig og kan si nettopp den setningen "klarer du det, klarer jeg det". 

Ting har blitt lettere med årene. Nå føler jeg meg ikke like psykisk alene fordi nå er jeg og vennene mine eldre, men jeg ble lam som trettenåring og fikk mange flere ting å tenke på enn andre på min alder. Jeg stilte spørsmål til livet og hvordan det fungerer i tidlig alder. For eksempel ble spørsmålet "hvorfor ble jeg lam" ofte stilt i hodet mitt, eller spørsmålet "hvordan vil dette forandre fremtiden min?" Resten av mine jevnaldrende begynte ikke som 13åringer å se på resten av livet. Det håper jeg i hver fall ikke fordi jeg følte at en del av barndommen min ble revet vekk fra meg. Min mangel på like problemstillinger som de jeg var sammen med fikk meg til å bli en relativt innesluttet person. Jeg tror de fleste som kjenner meg vil si at jeg snakker rett fra levra og ikke er redd for å si hva jeg mener bare jeg har blitt varm i trøya. Men jeg er påpasselig med å være personlig på et dypere plan. Den eneste personen som er i nærheten av å virkelig kjenne med er vel min beste venn, og ikke han en gang vet alt jeg tenker. Dette fordi mine tanker ikke alltid har vært så positive. Jeg har hatt stunder og dager hvor jeg ikke verdsetter livet fordi jeg syns det er vanskelig å finne mening med et liv som kan bli snudd på hodet over natten uten at det er noe du kan gjøre med det. Flere av tankene mine er ikke ting man snakker om og jeg tørr ikke si dem høyt fordi jeg ikke tror de vil bli mottatt på den måten jeg mener dem. 

At ensomheten min også er en del av det å være tenåring skal jeg ikke slå vekk. Det tror jeg så gjerne. Men uansett hvor gammel jeg blir er det fremdeles ensomhet som dominerer i kategorien - det verste ved å være lam. Vi er alle forskjellige som mennesker, og takk gud for det. For uten ulikheter hadde vi ikke hatt individualiteten vår og en hvert menneskes unikhet. Allikevel blir jeg som funksjonshemmet i større grad annerledes fra andre og jeg har det vanskeligere for å finne meg selv i andre mennesker. Dette er noe jeg ser på som en stor ingrediens i å skape et forhold og jeg tror det er derfor jeg føler savnet av det så sterkt.

Ps. Jeg syns det er viktig å presisere at dette er min mening om saken og det trenger ikke nødvendigvis å være slik for andre funksjonshemmede/lammede.

Følg meg gjerne på Facebook; Sara Josefine

- Sara Josefine ♥



2

Jacket shoot - Behind the scenes

Gårdagen brukte jeg med min fantastiske venn Jonas. Han var hjemme på perm i helgen og det var utrolig deilig å se han. Det er rart å ha en hverdag hvor vi ikke ser hverandre hver dag slik som før men vi får det nå til å funke. Vi brukte lørdagskvelden til å se Shutter Island, noen som har sett den. Jeg likte den i hver fall veldig godt. Den er litt treig i starten men slik er jo alle gode filmer. Jonas drar i dag også ser jeg han mest sansynlig ikke før om en måned. Men da er han hjemme på langperm for første gang så da blir det heldig vis masse Jonas-tid :D


♥ Day 7: Det du kjøpte deg sist

Mitt siste kjøp ble jeg veldig fornøyd med. Det var denne jakken og skjerfet dere ser under på bildene her. Både skjerfet og jakken er fra Vero Moda og jeg kjøpte de da jeg var i Trondheim.


 

Behind the scenes 

Måtte dere ha en fortreffelig dag!

- Sara Josefine ♥

6

Outfit - 251014

♥ Day 6: Antrekket ditt i dag











- Sara Josefine ♥

0

One of those days

Hei. I dag en slik dag hvor alt bare er trist og trasig og jeg ikke finner noe å muntre meg selv opp med. Tiden i dag har jeg dermed brukt til å gjøre ingenting og surfe rundt på nettet. Nå tror jeg at jeg enten blir å sette meg med å pusle eller tulle puter og dyne rundt meg og se på en film eller noe.

Men først skal jeg selvfølgelig gjøre punktet på challengen som er:

♥ Day 5: Noe du savner

I dag er det 24 oktober noe som betyr at vi bare er 2 små måneder unna julaften! Wææ, hvor ble det av tiden? Jeg kjenner at jeg begynner å bli litt stresset med å kjøpe julegaver. Noe drømmen min i natt kan understreke. Jeg drømte nemlig at det var lillejulaften og at jeg ikke hadde kjøpt en eneste gave til jul, hjelp! Litt stresset kanskje?? På den annen side så gleder jeg meg masse til jul og det er jo ganske deilig at det ikke er lenge til juleribben står på bordet. 

Så til denne challengen og hva jeg skulle frem til, er det bare meg som gikk gjennom det året hvor du merket at julen ikke lengre var så stas som det pleide å være? Jeg husker at jeg et år var såå skuffet fordi julen plutselig bare kom å gikk uten at jeg hadde fått tid til å glede meg, oppleve den og bli lei meg for at den snart var over. Plutselig hoppet jeg bare over alle trinnene og det var januar igjen, tiden gikk så fort. Poenget mitt er at jeg savner julen som liten. Når du gikk hele desember og telte ned på de små fingrene til den store dagen. Hvor vi hadde lille lille julaften før lille julaften bare for at vi gledet og sånn til julaften og måtte legge på en til lille julaften. Jeg husker jeg fikk så lite søvn natt til julaften fordi jeg gledet meg sånn og måte late som om jeg sov når "julenissen" kom inn for å legge godteri i julestrømpen. 

Slik er det ikke lengre. Julen er selvfølgelig en kjempe fin tid og det er noe jeg virkelig setter pris på, men barndomsgleden er der ikke lengre. Den store entusiasmen over julen og det drømmelandet hvor julenissen faktisk fantes. Det er vel bare en del av å bli voksen. Så i grunnen savner jeg vel egentlig bare å være barn. Det var tider det. 

- Sara Josefine ♥

Sara Josefine

Hei! Mitt navn er Sara Josefine, jeg er 21 år, 95´er. Jeg liker å lese, se på Grey´s Anatomy, har dysleksi, fasinerer meg for menneskelig adferd, er en kjærestefri håpløs romantiker, avhengig av sukker og hater å ta feil...også ja, så er jeg lam. For kontakt: sarajosefine.blogg@hotmail.com

Naviger i bloggen

  • Instagram

    Bloggdesign

    hits