Sara Josefine
5

4316

Happymoments

<3 Sophies bok <3 Kyss mellom Even og Isak  <3 Betaling av påmeldingsavgiften til språkkurset som betyr den endelige bestemmelsen om å reise til Barcelona <3 Skype med venner <3 Batteri Fresh <3 

Akkurat nå

Er jeg relativt sliten. Jeg har sittet og jobbet med historien i hele dag. Og jeg må si jeg er litt fortvilet. Jeg er bekymret for at jeg ikke skal rekke gjennom boken slik jeg jobber nå og vet ikke helt hvordan jeg ellers skal klare å lære meg dette. Satser på at det går bra, å være litt stresset er vel bare sunt.

Middag

Altså denne pizzaen er bare for god til ikke å nevnes. Rustica Bolognese - Dr.Oetker.

Har du lite tid en dag og ikke har noe imot et litt mindre sunt måltid, men som smaker fantastisk - så er dette middagstipset for deg. Dra på nærmeste coop, der har de pizzaen  på 40% avslag nå, plukk med deg Dr.Oetker - Rustica Bolognes, coops aioli, ruccla og ekstra ost. Pizzaen holder for to, så er det en familie på fire anbefaler jeg å kjøpe to stykk. Spre over ekstra ost, la den steke i 12 minutter. Ta pizzaen ut og la den kjøre i noen minutter før du smører aiolien på og drysser over ruccolaen. Voila - bon appétit.

Sang

 

Narkotika - Herreløse

Jeg hørte den på skam, og digger den! Jeg bruker en liste på spotify hvor musikken i serien ligger, du finner den her.

Leser

Min kjære venninne Johanne er definitivt ukens leser. Hun er innom hver dag og kommenterer nesten alle innleggene mine. Det setter jeg så stor pris på. Jeg lyser opp hver gang jeg ser at det er kommet en kommentar på bloggen. Takk Johanne for at du lyser opp dagen min. Gleder meg masse til du komme hjem til jul og vi skal på den etterlengtede hytteturen. Glad i deg <3

 

4

Voy a mover a Barcelona!

Langstrakte strender, omringer av himmelblått hav, solbrillene på neseryggen med mojitoen i hånden og lyden av palmeblader som rusler i den varme brisen som får håret til å stryke meg i fjeset. Lukten av brente mandler fra markedsbodene i gaten, synet av solnedgangen i horisonten og lyden av latter fra vennen rundt meg.

Det er slike minner vil jeg vil mimre tilbake til i juni. Da er jeg tilbake fra et 5 måneders langt semester, for 8 januar flytter jeg til BARCELONA!

Wii! herregud som jeg gleder meg. Det kommer til å bli sååå bra :D Det er så mye som skjer for tiden. Aldri hadde jeg tror livet skulle utvikle seg slik tidligere i år når ting var vanskelig. Jeg kan ikke vente til januar! Nå gjelder det bare å holde tungen rett i munnen og fokusere på eksamenene. Det er med nesen ned i bøkene du finner meg i tiden fremover, lese lese lese. Nå skal jeg dykker ned i historieboka - vi blogges!

4

Nattprat

Visste du at jeg ser dårlig. For jeg gjør egentlig det. Jeg pleier ikke å bruke brillene mine så ofte, bare på jobb egentlig, får så vondt i hode om ikke. Merkelig er det, at jeg ikke bruker dem altså, fordi jeg har ingenting imot dem. Jeg er pen med dem på også, så det er ikke det. Det er vel mer praktisk uten da...? Vel, i det siste har jeg begynt å se dårligere. Altså, det er kommet til det punktet hvor når jeg ser personer på gata, så ser de at det er meg før jeg ser hvem det er. Så da blir jeg stående som en tulling å vinke og smile til personer jeg har ingen anelse hvem er, eller om det i det hele tatt er meg de smiler og vinker til. Med andre ord, på tide med en ny synstest🤓

Jepp, jeg ser dårligere. Kom ikke som et sjokk akkurat det. Men denne gangen tenker jeg å prøve linser. De faller jo ikke av eller er "i veien". Det tar sirka en uke til de er her fikk jeg beskjed om, så det blir spennende. Måtte vel å merk le litt. Når jeg hørte at man måtte ha kurs i hvordan å håndtere linser. Hvordan man tar de inn og ut, og liknende. Jeg trodde ikke det skulle vær så vanskelig. Hvem vet, vi får se da. Noen som har erfaring?

Huff. Nei nå babler jeg fælt. Ligger i sengen og er egentlig trøtt, skulle sovet for leeenge siden, men vil liksom ikke at dagen skal ta slutt. Det skjer meg ganske ofte. Vil ikke at dagen skal være over. Tenk det, det er en dag man aldri får tilbake. Nei, nå blir dette for filosofisk og tankefullt, på tide å legge seg. Vi snakkes ✌

NB. Skriveleif har med høy sannsynlighet forkommet da dette er mobilblogging og skrevet av en trøtt dyslektiker.

2

I kveld skal jeg gå til sengs med Sophie Elise <3

"Hva er skipet ditt lastet med? Appelsiner? Bananer? Familie? Venner? Gode karakterer? Hunder og katter? Kjæreste og sex? Drømmer om å bli lege? Hvor mye skal til før at skipet ditt synker? Mitt skip er en rosaboble. Min rosaboble er lastet med Hello Kitty, Barbie-dukker, selfies, selvskading, selvbruning, angst, blogginnlegg, overfladisk glede og dyp sorg. En rosaboble syker ikke." 

Dette står på baksiden av den splitter nye boken til Sophie Elise. Det er nå gått et år siden hun annonserte på bloggen at hun skulle skrive bok. Nå er boken ute og jeg har endelig fått hendene mine i den. Jeg må si jeg er imponert. Fra det inntrykket jeg sitter med av bare å ha hørt hva som blir sakt i media, blad raskt gjennom boken og fulgt veien gjennom bokskrivingen på blogg, så er jeg sikker på at dette blir årets bokopplevelse. Jeg kan føle av bare å se på boken at det ligger så mye sjel, smerte, kjærlighet og styrke i den. Jeg gleder meg så mye til å dykke ned i boken og drømme meg inn i livet til en norgeskjent 16åring som ikke vet hvor hun skal sette bena eller til hvilken retning hun skal se. Jeg digger dama for hennes menneskelighet og gleder meg til, å forhåpentligvis, bli bedre "kjent" med dette interessante vesenet.


 

0

4216

Nesten klimaks

Er det bare meg eller var det like grusomt og uutholdelig for dere som for meg å se på fredagens Skam-episode? Er det mulig?.!? Har dere sett den så skjønner dere hva jeg mener, say no more. NB. Vet det er flere voksne/foreldre som er innom her og leser. Anbefaler på det sterkeste at dere ser serien, har dere ikke sett den  allerede.

Nedtur

Som jeg nevnte i forrige ukesoppdatering så gledet jeg meg sykt mye til boken til Sophie Elise skulle slippes fredag. Gjett om skuffelsen var stor når jeg fant ut at den ikke hadde rukket å komme til Nord-Norge enda. Er det mulig liksom. Men det er typisk Nord-Norge, vi er for langt unna hovedstaden. Dette er akkurat som i 1814 når nordlendingene ikke kom seg til Oslo for grunnlovsforhandlingene. Typisk...

Sang

Life - Andreas Aase Løseth (link)

Dere må sjekke ut denne sangen, det er en venn av meg som har komponert og laget den, han er så flink. Jeg er veldig glad i slik drømmende musikk. Midt i blinken for meg. Sjekk den ut!

Happy moments

♥ På middag med familien til Jonas ♥ At så mange har lest innleggene mine den siste uken og er glad på mine vegne ♥ Ukens solskinn ♥ Middag ute med Raggi ♥ Tur med Tussi ♥ Nyoppreid seng

Takknemlighet

Apropos tur med Tussi, i dag når vi tok en liten spasertur greide jeg å falle ut av rullestolen. Så satt jeg der da. Ikke noe problem det, jeg ringer bare etter hjelp. Forsøker å ringe pappa, nei det går ikke da dekningen i Hauan er lik null. Forsøker å ringe mamma, men nei, da bestemmer telefonen min at nå er det på tide å sove, og den slår seg av. Altså, hva gjør man da, man ler, man kan liksom ikke gjøre annet, så le gjorde jeg.

Etter bare en liten stund kjørte noen hyggelige naboer forbi og hjalp meg opp. Man kan vel tenke at det er en selvfølge, men jeg er likevel takknemlig. Det er nok få mennesker i Norge som ikke strekker ut en hjelpende hånd, men dessverre lever ikke alle i et land som Norge. Norge er et flott land, med flotte mennesker, det viktig å huske på

4

Snart vil et kapittel skrives ferdig og et nytt kapittel venter!

Hei!

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne så jeg sier det bare: jeg har sluttet i jobben min! 

Det hele begynte i vår. Da hadde jeg jobbet i et år allerede og begynte å tenke på noe mer. Misforstå med rett, det er ikke arbeidet det står på, jeg er glad i jobben min og trives med det jeg gjør. Nå enda mer enn tidligere fordi nå begynner jeg å bli ordentlig flink! Men hverdagen begynte å bli noe ensom. Fauske er ikke akkurat Norges navle, når du bor på et sted med åtte tusen innbyggere er det ikke lett å bygge nye relasjoner. Man er liksom bekjente av de fleste og du går jo ikke bort til noen du gikk i parallellklasse med opp gjennom oppveksten å bare "hei, skal vi bli venner?". De fleste jeg har brukt tiden min med de siste årene har flyttet vekk. Altså, jeg har jo noen venner her og, men de holder liksom på med sitt og er på andre steder i livet enn meg.

Nei, jeg trengte noe nytt og begynte derfor å søke jobber i Oslo og Trondheim. Jeg var veldig giret i begynnelsen. Laget en god CV og skrev gode søknader. Få svar fikk jeg tilbake og ingen med et godt utfall. Det var en litt tung periode. Det at det var sommer gjorde det litt lettere og sakte men sikket kom den ene uken jeg skulle ha fri denne sommeren. Og den skulle tilbringes på Frambuleir. Jeg elsker Frambu! Der hadde jeg det så bra. Møtte nye mennesker og kom meg litt bort fra boblen jeg hadde levd i hjemme i et helt år. Uken gikk og jeg satt igjen med en tanke om at det å skulle bo "isolert" på Fauske et år til var uutholdelig. Det ville jeg ikke. Ingen jobb hadde jeg fått, men hey, man er ung en gang. Det er nå når jeg er i mine unge år jeg kan ta slike valg, satse litt og bare leve. Så jeg gjorde det! Jeg kom tilbake fra leir og leverte inn oppsigelsen!

Var det skummelt? Ja! Men var det lurt? Det er jeg sikker på!

Planen har vært å reise til Trondheim og Oslo og bo hos venner mens jeg var der og søkte jobb. Jeg har tre måneders oppsigelses i jobben min og jeg tror det har vært noe av grunnen til at jeg ikke har fått jobb. Jobbene jeg søker på venter ikke på meg i tre måneder. Derfor tok jeg sjansen og sa opp slik at jeg etter hvert kunne start på dagen i en eventuell jobb. Helt sikker er jeg på at jeg kan overbevise noen arbeidsgiver når de ser mitt vinnende vesen. Jeg vet jeg er flink med mennesker og snakker bra for meg.

Plan 1 har vært å skulle reise bare noen dager etter siste arbeidsdag. Ta bilen fatt og kjøre til Trondheim. Etter hvert så jeg at det kunne bli litt knotete. Flere ting dukket opp i november og utover høsten meldte jeg meg opp til to eksamener som jeg visste ville finne sted i slutten av november/ begynnelsen av desember. Så skulle liksom julen og nyttår komme midt oppi det hele. Etter hvert vokste plan 2 frem. Jeg skulle vente til etter nyttår. Og de to månedene uten jobb skulle jeg høre om jeg fikk jobbe som vikar på ungdomskolen. Noe jeg gledet meg veldig til, det høres så gøy ut. Ikke så rart at læreryrket lokker når min mor er lærer og min søster tenker på å bli det. Men helt seriøs, så er det faktisk derfor jeg ikke går den veien, det blir for kjedelig. Lærer er reserveplan C, på en helt annen liste.

For litt over en uke siden dukket plan 3 opp. Jeg vet hva jeg skal bruke neste halvår på. Jeg skal studere og ta et semester. Gjett om jeg er glad nå for at jeg valgt å melde meg opp på begge fagene i høst istedenfor bare et. Uten generell studiekompetanse lar ikke plan 3 seg gjøre. Hvilket studie jeg skal gå må dere vente litt med å få vite. Noen puslespillbrikker må legges før jeg avslører det. Men gud som jeg gleder meg, dette blir bra!

0

Tittei, her er jeg

Hei!

Jeg tenkte bare å stikke innom en tur å vise frem dobbelthaka. Fin og from som den er. Utrolig befriende faktisk, å bare brette den ut på bloggen. Nå slipper jeg å bekymre meg om at den skal snike seg frem på bilder i tid og utid. For her er den, Dobbelthaka, velkommen!


 

4

4116

Sang

Rolige sanger som dette passer perfekt under lesing.

wXy8xfFyp18

Bilde 

Dette er egentlig et bilde fra forrige helg men siden jeg ikke har hatt ukesoppdatering siden da så får det komme på denne. Her er meg og Tussi når jeg og tantebarnet mitt Lone kose oss i Jacuzzien. Han er så søt som vil være med <3


 

Selvskryt 

Denne uken er jeg fornøyd med meg selv. Siden jeg har en god del å gjøre i disse tider med to store bøker jeg skal lære meg den neste måneden har jeg måttet planlegge litt mer enn vanlig. Planen er å trene tre økter i uken også være fornøyd med det. Ikke noe mer, ikke noe mindre. Så trenger jeg ikke stresse over det. Jeg gjorde som planen tilsa denne uken og er kjempefornøyd med det. Nå gjelder det bare å beholde den fine flyten.

Gleder meg til

Neste uke kommer boken til Sophie Elise. Jeg gleder meg som en unge! Jeg digger den jenta og kan ikke vente med å få dukke lengre ned i tankesettet hennes. Jeg vet ikke om jeg klarer å vente med å lese den til etter eksamenene. Vi får se, kanskje hvis jeg er ekstra flink å lese på fagene så kan jeg snike meg til å lese litt i boken på sengekanten. Tror nok det blir den løsningen :D


Bilde hentet fra Sophie Elises blogg

Sjokkøyeblikk 

Jeg tenker jeg ikke er den eneste som er sjokkert over Johaug-saken. Jeg var på jobb når jeg hørte nyheten. De fleste tenkte med en gang at dette var astmamedisinen som spilte inn igjen. Likevel var jeg skeptisk, jeg vet hvor lang den dopinglisten er og hvor mye "rart" som står på den. Visste du for eksempel at kaffe kan brukes som doping? Etterhvert viste det seg at det var en krem hun hadde hatt på leppene. Jeg vet ikke helt hvor jeg stiller meg i saken. Jeg tenker at reglene er der for en grunn, men at alt er relativ. Likevel tar ikke reglene hensyn til enkeltsaker og det er vanskelig å finne den rette balansen. Noen gang blir noen brent for at reglene skal utføre sin makt. Men hvis du spør meg, i idrettens navn, om det er noe hun skal få straff for, så syns jeg ikke det. Hun gjorde handlingen helt uvitende om stoffene i kremen, det var ikke ment som noe prestasjonsfremmende og hun har ikke deltatt i konkurranse hvor det er gitt henne en fordel. Okei hun kunne sjekket stoffene selv, men hvor skal grensen gå. Man ønsker ikke at utøvere skal bli helt paniske om hva de putter i seg, eller som i denne saken, smører på kroppen, hvor man ikke skal kunne stole på landslagslegen med mange års erfaring. Da grenser mot sykdom. Vi forstår alle at handlingen ikke ble gjort med hensikt å virke prestasjonsfremmende, og straffen bør gis deretter.

-Sara Josefine ♥

14

Veien tilbake til skolebenken!

På slutten av videregående hadde jeg det ikke så lett. Jeg tror at tanken på at jeg skulle klare meg selv og måtte velge veien videre selv, ble for tøff. Gjennom 10 skoleår velger man ikke hva man skal gjøre, hvilken fag man skal ta og hvilken retning man går - det er bestemt for deg. Videregående var også relativt enkelt, de fleste jeg omgikk gikk studiespesialiserende eller idrett. Valget ble lett, jeg valgte idrett. Så når jeg begynte å nære meg slutten på denne opptråkkede skoleveien stoppet jeg opp. Jeg viste ikke hvor jeg skulle gå når veien tok slutt. Istedenfor valgte jeg å la det være litt vei igjen, og stoppet på, jeg turte ikke følge veien ut.

 Tre fag manglet jeg når jeg var ferdig med 3 års videregående skole; Idrett og Samfunn, Treningslære og Historie. Treningslære gikk greit, det tok jeg halvåret etter. De to siste fagene ble vanskeligere. Det er nemlig muntlige fag, og til tross for hva jeg tenker flere tror, så syns jeg det er kjempeskummelt å snakke fremfor mennesker. Jeg slet en del med å ikke ha tatt fagene i begynnelsen. Jeg fikk høre fra flere fronter at jo fortere jeg tok fagene, jo bedre, men dette viste jeg jo. Det betydde ikke at det var enkelt. 

Året etter hadde jeg et friår. Jeg dro to uker på mitt livs reise til LA, og tok livet med to. Det var utrolig deilig å slippe å forholde seg til det ene og det andre. For i tre år hadde jeg vært tett omslynget av både skole og svømming. To veldig tid- og energikrevende forpliktelser. Etterhvert begynte det bli kjedelig å gå hjemme å trø. Jeg hadde lyst på jobb. Jeg har nevnt tidligere at dette slet jeg med, men med hjelp av familie fikk jeg det til. Intervju ble gjort og jobb fikk jeg! Jeg sto på to bein og hadde noe å si når folk spurte gjengangeren "så, hva gjør du for tiden". 

Det er fint å kunne stå på to bein selv. Å klare seg og ha økonomi til det. Jeg har ikke stresset med hva jeg vil gjøre, hvilken vei jeg vil videre. Egentlig har jeg hatt mange andre tanker å tenke på - og derfor har det at jeg har fått jobbet gjort hverdagen bedre. Da dekket jeg ulike behov og det minsket stresset og tyngden av bekymringer. 

Tankene begynte å endre seg i sommer. Vi var på tur, som så mange flere ganger dette året, på hytten. Jeg kjørte og mamma satt i passasjersetet og pratet. Litt forsiktig sa hun (for jeg er så skeptisk til alt hun foreslår), "du, du skulle ikke dratt til Trondheim og gått et årstudium i Tegnspråk?". Det ble litt stille en stund mens jeg smakte litt på ideen. "Vet du hva, det var faktisk en veldig god ide!" - og slik ble det at jeg fikk skolelysten tilbake. I vinter, november/desember, skal jeg opp til eksamen i de fagene jeg mangler og skaffe meg generell studiekompetanse.

Lesingen er allerede begynt og jeg er godt i gang. Nå som jeg har litt livserfaring merker jeg at jeg ser fagene på en helt annen måte - de er spennende. Jeg husker jeg var lite begeistret for faget Idrett og Samfunn, men nå - nå er det gøy. Jeg føler jeg er godt i gang med å gå veien videre og avsluttet barnets skolesti og begynne på den voksne veien. Jeg er klar til å velge selv og jeg vet hva jeg vil. Jeg er ikke redd slutten på veien lengre og gleder meg til neste begynnelse. Jeg er så giret og gleder meg masse.

Jeg er klar!

- Sara Josefine ♥

0

Hva syns dere!

Wiii!!!

Sjekk ut det nye designet mitt! Jeg er så fornøyd! Jeg var litt skeptisk til å bytte fordi jeg brukte 1500,- for det skreddersydde designet jeg hadde fra før. Når jeg fikk designet laget hadde jeg ikke en så god visjon av hva jeg ville ha og følte ikke at jeg fikk forklart meg helt på hva jeg ønsket - resultatet ble dertil. Jeg var ikke helt fornøyd, men så hadde jeg jo betalt masse for det og det var bedre enn det jeg hadde fra før så det fikk gå. Nå var jeg derimot veldig lei. Jeg syns det gamle designet var blitt noe barnslig og har lenge misunnet andre bloggeres design som er stilrent å ryddig. Denne nye looken er lys, ryddig og fin. Elsker det! Og det gir så mye mer lyst til å titte innom å blogge = D 

Hva syns dere?

- Sara Josefine

Sara Josefine

Hei! Mitt navn er Sara Josefine, jeg er 21 år, 95´er. Jeg liker å lese, se på Grey´s Anatomy, har dysleksi, fasinerer meg for menneskelig adferd, er en kjærestefri håpløs romantiker, avhengig av sukker og hater å ta feil...også ja, så er jeg lam. For kontakt: sarajosefine.blogg@hotmail.com

Naviger i bloggen

  • Instagram

    Bloggdesign

    hits