Sara Josefine
5

Hun er bena, jeg er ynene

Jeg har utallige ganger nevnt at jeg er veldig glad i tilbringe tid p hytten. Fremtidsplanen er at jeg skal kunne komme meg p hytten uten hjelp, men slik det er n s er parkeringsplassen 200 meter fra hytten. Pappa har bygget om en slik vogn som man bruker til barn nr man sykler. Disse tler vanligvis rundt 50kg, men min handye pappa har bygget den om slik at den tler mye mer. Da bruker vi den til trille meg de hundre meterne det er ned dit. Det er litt humper og bumper,  og en liten bakke. Dette gr helt fint, men til n har det vrt pappa som hovedsakelig har kjrt, siden det kan vre tungt.


For noen uker tilbake var mamma og pappa p kjrestetur til USA og mimret tilbake til tiden di bodde der. Jeg var derfor alene hjemme med Tussi, og tenkte utnytte sjansen og vre litt ulydig. Det er blitt litt frre turer til paradiset siden foreldrene mine ikke har turt at bare meg og mamma skulle dra p hytten - da de tenker det kan blir for utfordrende for mamma og dytte meg mellom bilen og hytten. Jeg sier meg selvflgelig uenig i dette og tenker at det kan da ikke vre s vanskelig. Haha, litt vanskelig er det for meg og uttale meg da jeg ikke kan forske selv, men hallo, hva er det verste som kan skje? Jeg skulle i hvert fall forske og muligheten mtte selvflgelig gripes nr mamma og pappa forlot meg i 1,5 uke, og hytten sto tom.

S da spurte jeg en venninne om hun ble med. Litt ekstra vanskelig gjorde jeg det og med sprre en venninne som er svaksynt. Haha, det morsomme med det er at verken hun eller jeg s noe problem med det.  Og hverken spurte hun meg hvordan det s ut og hvilke utfordringer som kunne komme - hun ville p hyttetur hun. S da gjorde vi det, avsted dro vi. Som sagt tenkte vi ikke s veldig godt gjennom dette fr i satte oss i bilen. Jeg var s si helt sikker p at vi kom oss uten problem ned til hytten, det er jo bare en liten nedoverbakke ogs nesten rett mark med noen svinger. Problematikken rundt om vi kom oss opp og hjem igjen fikk vi ta senere. Det verste som kunne skje var at vi ble stuck der en ekstra dag - det er ikke s ille vel? Nei. Lite tenkte vi p at klokken tikket og tiden gikk, det er ikke sommer lengre og utover kvelder blir det mrkt. Min svaksynte venninne ser da ingen ting. Det blir helt mrkt for henne, hun blir med andre ord blind. Dette tenkte ikke vi p fr vi var godt plassert i bilen, meg, hun og Tussi, p den 90minutters lange kjreturen. VelVel, vi fikk ta det deretter og forske, snu skulle vi i hvert fall ikke.

Frem kom vi og parkerte bilen. N var det spass mrkt at til og med jeg slett litt med se og mtte venne ynene til mrket. Likevel var det ikke annet gjre enn prve. Etter litt omrokering i bilen kom bde meg og Tussi oss ut. Neste steg var finne vognen. Den sto litt oppi et buskkast men min venninne, Ragna, klarte lyse seg vei med mobilen. S langt s vel. P dette punktet var det vel Ragna som var mest skeptisk. Noe jeg absolutt forstr, hun ser jo ingenting. Jeg og hadde vrt "redd" hadde jeg vrt blind av mrket. Med vognen fremme skulle jeg komme meg oppi denne. Og med Tussi lpende rundt oss. Ragna holdt godt tak i vognen og jeg knotet meg nedi. Det var n det kunne bli spennenende. Ragna hadde tilsammen to sekker, en handlepose, en hund og en stykk Sara i vogn som hun skulle frakte med seg til hytten. Hvordan skulle dette g? Hun kunne jo ikke g alene da hun ikke kjente stien. Ergo jeg mtte vre med. Skulle vi da g to etapper? Dette kunne bli en god treningskt.

Vi hadde akkurat ftt sukket et sukk da en reddende engel kom kjrene. Hyttenaboen parkerte ved siden av oss. Han tilbydde seg og hjelpe,0 og det ble neste for dumt takke nei. Vi hadde lyst til forske selv, og jeg er bra sikker p at det hadde gtt fint. Det hadde tatt litt tid, noe prving, tenking og stopping, men slik er det som regel nr du prver noe nytt. Alt gr ikke perfekt frste gangen. Likevel, som sagt, vi kunne nesten ikke takke nei - hvorfor gjre det vanskelig nr du kan gjre det lett? S da gikk ferden med alle tre menneskene, hunden og "flyttelasset" nedover mot hytten. Og vi kan vel egentlig si at det gikk knirkefritt. Gjett om det var deilig se hytten. Og den, jeg tror nesten jeg skal kan kalle det mestringsflelsen, fltes s bra. Jeg var p hytten, helt "alene" uten foreldrene mine eller et annet familiemedlem som skulle hjelpe meg ned. Og jeg var der med en god venninne. Vi var p hyttetur! Selvflgelig var der hele tiden en vag tvil i bakhodet p om dette kom til g - s det fltes da utrolig deilig nr vi satt oss ned.

Vi hadde et fantastisk dgn, jeg tror det beste stikkordet jeg kan komme med er jacuzzi. Ragna er jo en svmmevenninne som er en like stor vannymfe som meg. Nr hyttenaboen, Glenn, hadde forsikret seg om at vi var godt innlosjert og tatt turen tilbake til seg, satt vi middagen i gang og forsynte oss med en cider mens maten gjorde seg klar. Vrrullene med ris og surst chillisaus var en perfekt rett p en sen hyttekveld. En til cider ble pent og n sto et deilig bad for turen. Vi storkoste oss der en time fr sengen kallet.

Neste dag gikk stort sett i det samme. Jacuzzi og mat, haha. Vi sov litt inn p morgenkvist, blet ble fyrt opp og plser i brd ble frokosten. Det var rimelig kaldt men likevel skulle vi sitte ute, vi nsket ikke gi slipp p sommervanene helt enda. Marsmellows ble ogs grillet, og godboken ble tatt frem. Vi hadde det alts s trivelig.

Og turen hjem - ikke no problem! Selvflgelig greide knoll og tott og vente for lenge med dra slik at det ble for mrkt igjen. Herregud, vi er noen ste sm. Vi sprang rundt mens det ble mrkere og mrkere og tror dere vi greide holde styr p Tussi i stresset? Nei. Hunden pilte ut s snart han s muligheten. Vi var nesten klar for dra og hadde ikke tid til dette ogs skulle en rullestolbruker og en nesten blind person fange en et r gammel spirrevipp av en hund. Ser du det for det - det m jo ha vrt et syn for gudene. Haha, men det, som alt annet, fant vi ut tilslutt. Vi mtte bare leke litt og f han til springe med oss inn igjen. S utenom det - gikk det knirkefritt. Ragna gikk og jeg s, sammen kom vi oss opp - hun som bena og jeg som ynene. Ragna greide til og med prestere si at det var lett. Da mtte jeg le!


N gjr vi det igjen! Ragna har en rutineoperasjon p Ullevl sykehus og jeg er med henne som ledsager. Noen hadde kanskje syntes at det er rart at en funksjonshemmet skal vre ledsager til en annen funksjonshemmet. Men hvorfor det? Vi kan ikke gjre alt men vi kan gjre mye, og det vi ikke kan, dekker vi opp for hverandre. Sammen fr vi det til, akkurat som nr vi dro alene p hyttetur. #RaggiogJossepeventyr

BMldUeFD-Da

- Sara Josefine

Sara Josefine

Hei! Mitt navn er Sara Josefine, jeg er 21 r, 95er. Jeg liker lese, se p Greys Anatomy, har dysleksi, fasinerer meg for menneskelig adferd, er en kjrestefri hpls romantiker, avhengig av sukker og hater ta feil...ogs ja, s er jeg lam. For kontakt: sarajosefine.blogg@hotmail.com

Naviger i bloggen

  • Instagram

    Bloggdesign

    hits