Sara Josefine

Veien tilbake til skolebenken!

  • 15.10.2016, 15:07

P slutten av videregende hadde jeg det ikke s lett. Jeg tror at tanken p at jeg skulle klare meg selv og mtte velge veien videre selv, ble for tff. Gjennom 10 skoler velger man ikke hva man skal gjre, hvilken fag man skal ta og hvilken retning man gr - det er bestemt for deg. Videregende var ogs relativt enkelt, de fleste jeg omgikk gikk studiespesialiserende eller idrett. Valget ble lett, jeg valgte idrett. S nr jeg begynte nre meg slutten p denne opptrkkede skoleveien stoppet jeg opp. Jeg viste ikke hvor jeg skulle g nr veien tok slutt. Istedenfor valgte jeg la det vre litt vei igjen, og stoppet p, jeg turte ikke flge veien ut.

 Tre fag manglet jeg nr jeg var ferdig med 3 rs videregende skole; Idrett og Samfunn, Treningslre og Historie. Treningslre gikk greit, det tok jeg halvret etter. De to siste fagene ble vanskeligere. Det er nemlig muntlige fag, og til tross for hva jeg tenker flere tror, s syns jeg det er kjempeskummelt snakke fremfor mennesker. Jeg slet en del med ikke ha tatt fagene i begynnelsen. Jeg fikk hre fra flere fronter at jo fortere jeg tok fagene, jo bedre, men dette viste jeg jo. Det betydde ikke at det var enkelt. 

ret etter hadde jeg et frir. Jeg dro to uker p mitt livs reise til LA, og tok livet med to. Det var utrolig deilig slippe forholde seg til det ene og det andre. For i tre r hadde jeg vrt tett omslynget av bde skole og svmming. To veldig tid- og energikrevende forpliktelser. Etterhvert begynte det bli kjedelig g hjemme tr. Jeg hadde lyst p jobb. Jeg har nevnt tidligere at dette slet jeg med, men med hjelp av familie fikk jeg det til. Intervju ble gjort og jobb fikk jeg! Jeg sto p to bein og hadde noe si nr folk spurte gjengangeren "s, hva gjr du for tiden". 

Det er fint kunne st p to bein selv. klare seg og ha konomi til det. Jeg har ikke stresset med hva jeg vil gjre, hvilken vei jeg vil videre. Egentlig har jeg hatt mange andre tanker tenke p - og derfor har det at jeg har ftt jobbet gjort hverdagen bedre. Da dekket jeg ulike behov og det minsket stresset og tyngden av bekymringer. 

Tankene begynte endre seg i sommer. Vi var p tur, som s mange flere ganger dette ret, p hytten. Jeg kjrte og mamma satt i passasjersetet og pratet. Litt forsiktig sa hun (for jeg er s skeptisk til alt hun foreslr), "du, du skulle ikke dratt til Trondheim og gtt et rstudium i Tegnsprk?". Det ble litt stille en stund mens jeg smakte litt p ideen. "Vet du hva, det var faktisk en veldig god ide!" - og slik ble det at jeg fikk skolelysten tilbake. I vinter, november/desember, skal jeg opp til eksamen i de fagene jeg mangler og skaffe meg generell studiekompetanse.

Lesingen er allerede begynt og jeg er godt i gang. N som jeg har litt livserfaring merker jeg at jeg ser fagene p en helt annen mte - de er spennende. Jeg husker jeg var lite begeistret for faget Idrett og Samfunn, men n - n er det gy. Jeg fler jeg er godt i gang med g veien videre og avsluttet barnets skolesti og begynne p den voksne veien. Jeg er klar til velge selv og jeg vet hva jeg vil. Jeg er ikke redd slutten p veien lengre og gleder meg til neste begynnelse. Jeg er s giret og gleder meg masse.

Jeg er klar!

- Sara Josefine ♥

Sara Josefine

Hei! Mitt navn er Sara Josefine, jeg er 21 r, 95er. Jeg liker lese, se p Greys Anatomy, har dysleksi, fasinerer meg for menneskelig adferd, er en kjrestefri hpls romantiker, avhengig av sukker og hater ta feil...ogs ja, s er jeg lam. For kontakt: sarajosefine.blogg@hotmail.com

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits