Sara Josefine

Veien tilbake til skolebenken!

  • 15.10.2016, 15:07

På slutten av videregående hadde jeg det ikke så lett. Jeg tror at tanken på at jeg skulle klare meg selv og måtte velge veien videre selv, ble for tøff. Gjennom 10 skoleår velger man ikke hva man skal gjøre, hvilken fag man skal ta og hvilken retning man går - det er bestemt for deg. Videregående var også relativt enkelt, de fleste jeg omgikk gikk studiespesialiserende eller idrett. Valget ble lett, jeg valgte idrett. Så når jeg begynte å nære meg slutten på denne opptråkkede skoleveien stoppet jeg opp. Jeg viste ikke hvor jeg skulle gå når veien tok slutt. Istedenfor valgte jeg å la det være litt vei igjen, og stoppet på, jeg turte ikke følge veien ut.

 Tre fag manglet jeg når jeg var ferdig med 3 års videregående skole; Idrett og Samfunn, Treningslære og Historie. Treningslære gikk greit, det tok jeg halvåret etter. De to siste fagene ble vanskeligere. Det er nemlig muntlige fag, og til tross for hva jeg tenker flere tror, så syns jeg det er kjempeskummelt å snakke fremfor mennesker. Jeg slet en del med å ikke ha tatt fagene i begynnelsen. Jeg fikk høre fra flere fronter at jo fortere jeg tok fagene, jo bedre, men dette viste jeg jo. Det betydde ikke at det var enkelt. 

Året etter hadde jeg et friår. Jeg dro to uker på mitt livs reise til LA, og tok livet med to. Det var utrolig deilig å slippe å forholde seg til det ene og det andre. For i tre år hadde jeg vært tett omslynget av både skole og svømming. To veldig tid- og energikrevende forpliktelser. Etterhvert begynte det bli kjedelig å gå hjemme å trø. Jeg hadde lyst på jobb. Jeg har nevnt tidligere at dette slet jeg med, men med hjelp av familie fikk jeg det til. Intervju ble gjort og jobb fikk jeg! Jeg sto på to bein og hadde noe å si når folk spurte gjengangeren "så, hva gjør du for tiden". 

Det er fint å kunne stå på to bein selv. Å klare seg og ha økonomi til det. Jeg har ikke stresset med hva jeg vil gjøre, hvilken vei jeg vil videre. Egentlig har jeg hatt mange andre tanker å tenke på - og derfor har det at jeg har fått jobbet gjort hverdagen bedre. Da dekket jeg ulike behov og det minsket stresset og tyngden av bekymringer. 

Tankene begynte å endre seg i sommer. Vi var på tur, som så mange flere ganger dette året, på hytten. Jeg kjørte og mamma satt i passasjersetet og pratet. Litt forsiktig sa hun (for jeg er så skeptisk til alt hun foreslår), "du, du skulle ikke dratt til Trondheim og gått et årstudium i Tegnspråk?". Det ble litt stille en stund mens jeg smakte litt på ideen. "Vet du hva, det var faktisk en veldig god ide!" - og slik ble det at jeg fikk skolelysten tilbake. I vinter, november/desember, skal jeg opp til eksamen i de fagene jeg mangler og skaffe meg generell studiekompetanse.

Lesingen er allerede begynt og jeg er godt i gang. Nå som jeg har litt livserfaring merker jeg at jeg ser fagene på en helt annen måte - de er spennende. Jeg husker jeg var lite begeistret for faget Idrett og Samfunn, men nå - nå er det gøy. Jeg føler jeg er godt i gang med å gå veien videre og avsluttet barnets skolesti og begynne på den voksne veien. Jeg er klar til å velge selv og jeg vet hva jeg vil. Jeg er ikke redd slutten på veien lengre og gleder meg til neste begynnelse. Jeg er så giret og gleder meg masse.

Jeg er klar!

- Sara Josefine ♥

Sara Josefine

Hei! Mitt navn er Sara Josefine, jeg er 21 år, 95´er. Jeg liker å lese, se på Grey´s Anatomy, har dysleksi, fasinerer meg for menneskelig adferd, er en kjærestefri håpløs romantiker, avhengig av sukker og hater å ta feil...også ja, så er jeg lam. For kontakt: sarajosefine.blogg@hotmail.com

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits